Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har nylig lagt fram en rapport der de nødvendige investeringene for å sikre nødnettet mot strømbrudd er anslått til 650 millioner kroner. Blant annet må det investeres i batterier og dieselaggregater. Årlige driftsutgifter blir 50 millioner kroner.
Samtidig arbeider mobilselskapene med å sikre seg mot strømbrudd etter krav fra Post- og teletilsynet (PT).
Bakgrunnen for arbeidet med økt beredskap er orkanen Dagmar i julen 2011. Da mistet tusenvis av mobilabonnenter telefonforbindelsen i mange dager. Strømbrudd var hovedårsaken.
Sikrere mobilnett
Telenor arbeider med å utstyre langt flere basestasjoner med batterier. I løpet av året skal de mest sårbare områdene på Vestlandet sikres bedre mot strømutfall, sier dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen til Teknisk Ukeblad.
– Nå har vi kommet Post- og teletilsynet litt i forkjøpet, sier Amundsen, som opplyser at batteriene vil gi en ekstra brukstid på mellom fire og seks timer ved strømbrudd.
Direktør Torstein Olsen i PT opplyser at det har vært drøftinger med mobilselskapene om bedring i sikkerheten det siste året. Konkrete krav vil komme, men det er en omfattende oppgave med 10.000 – 12.000 basestasjoner over hele landet.
Krever reserve
I en rapport som PT laget i januar i fjor etter Dagmars herjinger, ble det tatt til orde for å gi selskapene pålegg om å ha reservestrøm for minst seks timer på de aller fleste basestasjonene. Særlig viktige basestasjoner må sikres tre døgns drift med batterier og dieselaggregater.
– I utgangspunkt krevde vi sikring av strømtilførselen på alle basestasjoner, men etter diskusjon med selskapene er vi kommet til at vi kan fire på kravet der basestasjoner overlapper hverandre. Der dekningen er avhengig av en basestasjon, må det sikres reserveløsninger. Det skal være dekning over alt, sier Olsen.
Han viser til at også andre tiltak er på gang for å sikre beredskapen i mobilnettet, blant annet beredskapslagring av nødvendig utstyr.
Nødnettet
Også det offentlige nødnettet må sikres bedre mot strømbrudd. Det siste året har Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) utrede beredskapen. I en rapport som kom før jul, er det foreslått at reservestrømberedskapen bygges betydelig ut.
– Vi løfter bunnivået for reservestrøm i nødnettet til 24 timer som et minimum. Resten må løftes opp til tre døgn om nødvendig, eventuelt inn i det uendelige om man etterfyller drivstoff, sier direktør Tor Helge Lyngstøl i DNK til NRK
Investeringene for nødnettet er anslått til 650 millioner kroner og årlige driftskostnader til 50 millioner kroner med denne løsningen. I avtaleperioden fram til 2026 vil det gi totale kostnader på 1,3 milliarder kroner. Det er opp til regjering og Stortinget om de nødvendige midlene bevilges til dette.
Samarbeid
Rapporten fra DNK tar til orde for samarbeid med mobilselskapene der det er mulig. Nødnett er et eget nett forbeholdt politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner.
PT-direktør Torstein Olsen sier at nødnett og de kommersielle mobilnettene kan samarbeide der de er lokalisert på samme sted. Slikt samarbeid pågår også i dag.
Felles master og nødstrømsaggregater er eksempler på et samarbeid til fordel for begge parter.