- Det var forferdelige feilgrep. Gjennomføringen av dette mislykkede programmet har ført til sosial katastrofe, sier Panagiotis Roumeliotis.
I dag er Roumeliotis nestleder i styret i Piraeus Bank, som er blitt Hellas’ største, og holder til i et luftig kontor høyt oppe i deres hovedkvarter i Athens bankdistrikt.
Men da det forgjeldede landet inngikk sin første avtale om kriselån og reformer med EU og Det internasjonale valutafondet IMF i 2010, var den tidligere greske ministeren Hellas’ representant i fondet. I fjor sommer, etter å ha forlatt IMF, kritiserte han måten kreditorene hadde håndtert krisen på.
- I fondet visste vi helt fra starten av at dette programmet ikke kunne gjennomføres, for vi hadde ingen – ingen – vellykkede eksempler, sa Roumeliotis til New York Times.
IMF tar selvkritikk
For kort tid siden blusset kritikken kraftig opp igjen, i form av en intern rapport fra IMF. Krisepakken til 110 milliarder lånte euro som EU og IMF satte i gang overfor Hellas i 2010, skulle ha gjort landet i stand til å gjøre comeback i markedet og skape ny vekst. Slik virket det ikke, ifølge evalueringen, som kom 5. juni.
Hellas oppfylte ikke tre av IMFs fire kriterier for å få låne penger, sier rapporten – gjelden var allerede for stor til å kunne tilbakebetales. IMF valgte likevel å godkjenne lånet. I mai 2012 ble en del av den greske gjelden slettet. Men dette var for sent for Hellas – og etter at europeiske banker hadde hatt tid til å kvitte seg med obligasjoner og la skattebetalerne ta tapet, ifølge IMF.
Kreditorene feilberegnet også hvor alvorlig kutt- og spare-kuren de foreskrev, ville virke. Da krisen ble verre enn tenkt, slakket de ikke på kravene, men strammet dem tvert imot til. Hellas’ økonomi kunne ha vært hjulpet hvis tidsfristene hadde vært lengre, men dette var ikke mulig på grunn av motstand i eurosonen, ifølge rapporten.
EU: Hindret smitte
EU-kommisjonen avviste kontant kritikken.
– Vi er grunnleggende uenige i at gjeldslette i 2010 ville ha vært ønskelig. Rapporten overser hvor sammenvevd eurostatene er. Privat gjeldssanering ville ha økt risikoen for smitte i hele systemet, sa Simon O’Connor, talsmann for EUs økonomikommissær Olli Rehn, ifølge Financial Times.
Aftenbladet har spurt talsmannen om IMFs rapport vil påvirke tiltakene fremover. Han viste til et pågående møte mellom eurosonens finansministre og til en tidligere uttalelse:
- Målet for det greske programmet var å bygge et mer solid grunnlag for vekst og nye jobber, basert på bærekraftige offentlige finanser, et stabilt finanssystem og en mer konkurransedyktig og dynamisk økonomi. Og å sikre at Hellas forble i eurosonen. Alle delte disse målene. De er like gyldige i dag, og det har vært gjort betydelige fremskritt under ekstremt vanskelige forhold.
- Knestående
Den økonomiske krisen i Hellas påfører folk store lidelser, påpeker Simon Tilford, sjeføkonom i den EU-vennlige tankesmien Centre for European Reform i London. – Massearbeidsløshet, en minimal velferdsstat og feilernærte barn er uttrykk for dette. Den greske økonomien var åpenbart dårlig drevet. Men det rettferdiggjør ikke å bringe samfunnet ned i knestående.
EU-topper har mye å tape
IMF-rapporten setter EU og flere regjeringssjefer i et dilemma, mener Tilford.
- De eneste som nå hevder at dagens katastrofale situasjon ikke har noe å gjøre med den makroøkonomiske politikken, er beslutningstagere i EU som har mye å tape på å vedgå at strategien har slått feil. Gjør de det, må de stoppe kutte- og sparestrategien, både i Hellas og i de andre kriselandene.
Økonomien i Hellas viser tegn til stabilisering, mener EU-kommisjonen. Det mener også Panagiotis Roumeliotis. – Atmosfæren er virkelig blitt bedre de siste månedene, selv om det fortsatt er mye å gjøre. Markedene har større tillit, mener bankmannen.
Må ha mer gjeldslette
Men gjelden er fortsatt for stor. Mer gjeldslette kan bli aktuelt neste år – hvis Hellas skaffer budsjettbalanse i år, sa talsmannen for eurosonens finansministre, Jeroen Dijsselbloem, i mai. Panagiotis Roumeliotis ser imidlertid nok en kamp mellom IMF og EU.
- IMF vil ha gjeldslette, men igjen insisterer Tyskland på at det ikke skal skje. Europeerne gjør samme feil om igjen. Hvis de ikke tar inn over seg vårt akutte behov for ny sanering, kan Hellas ikke reise seg igjen, sier Panagiotis Roumeliotis, nestleder i styret i Piraeus Bank.