Det er lakseselskapene Marine Harvest, Lerøy Seafood Group og SalMar, i samarbeid med Veterinærinstituttet og VESO, som nå mener ha funnet en god måte å spore rømt laks på. Metoden blir presentert i dag, onsdag, på Midtnorsk havbrukslag sitt årsmøte på Rica Nidelven i Trondheim.

Havbruksnæringen har en nullvisjon når det gjelder rømming av fisk, og i 2011 begynte Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbund (FHL) å jobbe med å finne en felles bransjeløsning. Storskalaforsøkene som nå settes i gang av de tre store lakseselskapene, gjør at man er nærmere målet, skriver de i en felles pressemelding.

Tror det rømmer fem ganger mer laks enn rapportert

Skjerper krav til oppdretterne

Mineraler som «fingeravtrykk»

Metoden bygger på analyse av naturens og fiskens egne kjennemerker. I elvene og langs kysten, hvor settefiskanleggene og matfiskanleggene er plassert, vil vannkjemien variere. I vannet der fisken vokser opp, er det ulike forekomster av naturlige stoffer, såkalte mineraler eller geo-elementer. Fiskeskjellene avspeiler denne variasjonen, noe som man har tro på er tilstrekkelig for å skille fisk fra ulike lokaliteter fra hverandre.

Nøkkelen ligger i analyse av mineraler som lagres i fiskeskjellene. All fisk med samme livshistorie vil på denne måten ha samme «fingeravtrykk» og kan dermed spores tilbake.

Høy treffsikkerhet

–Vi har stor tro på denne løsningen, og derfor setter vi i gang et toårig prosjekt for å teste den ut i stor skala. Det er avgjørende å få metoden tilstrekkelig dokumentert før vi vet om hele næringen vil gå for denne løsningen, sier Alf Jostein Skjærvik i SalMar.

I pressemeldingen står det at metoden krever ingen merking, har ingen dyreetiske betenkeligheter og er umulig å forfalske. Prøvene tas av fiskeskjellene og analyseres, og tester fra settefiskanlegg har så langt vist hundre prosent treffsikkerhet.

Full støtte fra FHL

FHL gir sin fulle støtte til prosjektet fordi det oppfyller kriteriene som sier at metoden må kunne brukes av alle, ikke innebære risiko for miljø, dyrevelferd , mattrygghet eller arbeidsmiljø, samtidig som den innebærer sikker identifikasjon.

–I fjor på denne tiden gikk vi ut og varslet at vi mente det var mest hensiktsmessig å ta i bruk fiskens «egne» merker. Bruk av mineraler er sporingskonsept vi har tro på, og siden fiskeskinnet gjerne følger fisken helt ut i markedet, vil det kunne ha langt bredere anvendelse enn kun sporing av rømt fisk. Dette vil en hel bransje kunne få nytte av, noe som er i tråd med tidligere vedtak i styret i FHL, sier adm. direktør Geir Ove Ystmark i FHL.

De siste årene har flere forskningsmiljøer utredet ulike merke- og sporingsmetoder som spenner fra fettfinneklipping, fysisk merking med sporbar chip, til bruk av DNA-analyser. Prosjektene er finansiert av FHLs miljøfond, Forskningsrådet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.