At havets egne bakterier kan bidra til å fjerne olje er ikke nytt. Men at de med riktig drahjelp kan gjøre det mye mer effektivt enn før, var uventet.
– Vi vet at oljeutslipp har skjedd, og at det vil skje igjen. Og vi vet at det kan få store konsekvenser for naturen. Derfor har vi nå studert en rekke både kjemiske og biologiske analysemetoder for å kunne bedømme alvorlighetsgraden av et oljeutslipp. Vi ønsket også å finne ut om såkalt bioremediering er en god metode for å forbedre opprensinga etter en slik type ulykke, forklarer forsker og biolog Roman Netzer i SINTEF til gemini.no.
Bioremediering er naturens egen «ryddemetode» hvor planter, nedbrytende bakterier eller enzymer brukes for å fjerne forurensing og gjenopprette balansen i naturen etter forurensning.
Verktøykasse
Når man skal fjerne oljesøl av en viss størrelse, for eksempel i en strandsone, må man først gå mekanisk til verks med spader og børster, og kjemikalier. Men når det verste sølet er ryddet vekk, kan synet bedra: Under overflaten skjuler det seg som regel olje lenger ned i sedimentene.
– Det er her biologiske metoder, eller bioremediering, kommer inn i bildet. Metoden kan gjøre oppryddinga enda grundigere og mer kostnadseffektiv, forklarer Roman Netzer. Vi ville finne ut hva som virker, og hvordan – og ikke minst samle erfaringene, slik at de kan brukes som beslutningsstøtte når naturen trenger denne ekstra hjelpa.
Derfor satte forskerne i gang en rekke forsøk i havlaboratoriet. Målet var å undersøke hvordan havets egne små samfunnsborgere, som bakterier og andre mikrober kan bidra til å rense opp denne forurensingen, og om de kan gjenopprette balansen etterpå og ikke minst hva som er de begrensende faktorene underveis. De oppsiktsvekkende resultatene dukket opp da forskerne ikke fikk særlig respons i de første forsøkene som ble gjennomført, og endret på forsøksoppsettet.
Les også: Oljerør melder fra om helsa si
Etterliknet naturen i strandsonen
Her på Brattørkaia i Trondheim har forskerne et omfattende «oljebibliotek» som brukes til denne typen forskning. Egenskapene til oljene er nøye kartlagt og egenskapene er dokumentert. Derfor kunne forskerne velge ut den perfekte oljen til forsøket.
– Den som ble valgt, er produsert på norsk sokkel i store mengder og egner seg derfor veldig bra for å simulere et realistisk scenario hvor oljen samler seg i en norsk strandsone. Deretter prøvde vi å etterligne det som skjer i naturen når oljen treffer land, forklarer Netzer.
Seksten tanker ble fylt med både sedimenter med naturlig bakterieflora, olje og sjøvann. I tillegg etterliknet forskerne tidevannet gjennom å skifte ut sjøvannet og dermed tilføre nok oksygen og næringsstoffer. Det som skjedde inne i tankene ble nøye målt: Men etter en måned viste målingene lite bedring på forurensingen.
Biologiske analyser mest følsomme
De kjemiske og biologiske analysene som ble gjort i etterkant, viste omtrent det samme resultatet.
– Men vi så at de biologiske metodene, som å analysere konsentrasjonen av bakterier, bakterienes DNA og oksygenforbruket, var veldig følsomme og ga oss mye informasjon. Kjemiske analysemetoder må være veldig avanserte for å nå samme «deteksjonsgrense», sier Netzer.
– Selve forsøksresultatet fra testen med bakteriene var så klart skuffende. Men de biologiske analysesystemene indikerte at vi var på rett spor. Det ga oss en idé om å gi naturen litt drahjelp: Fra før visste vi jo at bakteriene ville formere seg – og dermed kanskje bli mer effektive – om de fikk ekstra næring: I naturen er det fosfat og nitrogen som gjør at bakterier trives ekstra godt.
Problemet er bare at den naturlige mengden av disse stoffene ikke er stor nok. Så forskerne bestemte seg for å gi dem litt ekstra.
I tillegg satte de opp vanntemperaturen, reduserte oljekonsentrasjonen og utvidet forsøksperioden. Tidevannet ble også justert, slik at det nå gikk 12 timer mellom hver gang tankene ble tilført nytt vann i stedet for tre.
Det ga resultater: Etter en måned hadde forskerne fått svært klare og entydige svar.
Vil lage kapsler med bakteriemat
Analysene viste at de ekstra næringsstoffene hadde gjort bakteriene i stand til å jobbe mer effektivt slik at oljenedbrytingen skjedde mye hurtigere; mens økt temperatur, redusert oljekonsentrasjon eller justering av tidevannssyklusen ikke ga stor effekt.
Vi tror at kunnskapen som disse forsøkene gir, vil få stor betydning for oljeselskapene, ikke minst fordi de nå utvider aktiviteten sin i de sårbare nordområdene rundt Barentshavet, konkluderer Netzer, som nå ser for seg helt nye «våpen» i kampen mot oljesøl:
– Vi tror at vi etter hvert kan lage kapsler som kan feste seg på steiner i strandsonen og som kan slippe ut næringsstoffer etter behov, slik at bakteriene får ideelle vekstvilkår, sier forskeren.
Les flere artikler på gemini.no
