- Sosialhjelp er smittsomt. Vi vet at de som har foreldre som mottar sosialhjelp, har større sjanse for å ende opp med å motta sosialhjelp selv. Derfor innfører jeg nå strengere aktivitetskrav for personer som mottar slik hjelp.

Det sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

650 000 i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet.

- I fremtiden må langt flere ut i arbeid for at velferdssamfunnet skal være bærekraftig, mener statsråden.

Bedre for de trengende

I ettermiddag holder Eriksson foredrag under Olsokdagene på Stiklestad. Her vil han snakke om utfordringene velferdssamfunnet står overfor.

Eriksson har ved flere anledninger varslet at tiden er inne for en ombygging av statens velferdsordninger.

- Det betyr ikke at vi går bort fra grunntanken som er nedfelt i folketrygdeloven, men jeg mener vi må søke bedre ordninger til de som virkelig trenger det.

- Hovedregelen er fast ansettelse

Et forslag om endringer i arbeidsmiljøloven er ute på høring. Der åpnes det blant annet for flere midlertidige ansettelser i inntil ett år. Forslaget har mottatt kritikk fra flere hold, inkludert LO-ledelsen.

- Vi må dempe risikoen for arbeidsgivere til å ta inn ny arbeidskraft. Forslagene inneholder begrensninger som skal hindre misbruk. Hovedregelen i Norge er, og skal fortsatt være, fast ansettelse, men velferdssamfunnet er ikke bærekraftig dersom ikke flere bidrar. Vi må få flere inn i arbeidslivet, sier Eriksson.

- Flere har arbeidsevne

Han peker på at det sto 4,5 yrkesaktive bak hver pensjonist på 70-tallet, mens Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser for 2030 viser at det vil være om lag 2,9 yrkesaktive bak hver pensjonist.

- Tallet på uføretrygdede øker. Stadig flere faller utenfor, og arbeidsledigheten øker mest blant ungdom.

- Mener du det er for enkelt å få uføretrygd?

- Det skal ikke jeg ha en mening om, men jeg mener at vi i for liten grad tar i bruk menneskers arbeidsevner.

- Hvor mange flere må ut i arbeid for at dagens velferdsordninger skal være bærekraftige?

- Det er umulig å anslå ett tall, men jeg er temmelig overbevist om at mange av de 650 000 som står utenfor arbeidslivet i dag, har en arbeidsevne som kan tas i bruk.

Sammensatte lidelser

I foredraget som holdes i dag, vil Eriksson derfor snakke om hva som må til for å flere av dem ut i arbeid.

- En av årsakene til den store arbeidsledigheten, er at vi har fått en eksplosjon i psykiske lidelser de senere årene. Dette kan virke noe uforståelig med tanke på at flere rapporter slår fast at folks psykiske helse ikke er blitt dårligere. For dem som er 40 år eller yngre, er lettere psykiske lidelser den hyppigste årsaken til varig uføretrygd. Det er et svik mot norsk ungdom å stemple dem ut av arbeidslivet på grunn av at de har fått en slik diagnose, sier arbeids- og sosialministeren.

- Brukergruppen til NAV har endret seg, og flere har sammensatte lidelser. Det er en krevende gruppe, og et NAV som er i stand til å samarbeide tett med brukere og næringsliv for å få de ut i arbeid, er nødvendig for å ikke sette ytterligere press på trygdeordningene.

Eriksson peker også på det store frafallet i den videregående skolen som en stor utfordring.

- De er vanskeligere å få inn i arbeidslivet, og flere havner på uføretrygd. Vi må klare å kvalifisere dem til arbeidslivet og gi dem kompetanse som arbeidsgivere har behov for. Da må NAV ha god kunnskap om det lokale næringslivet.

I tillegg peker Eriksson på at flere private og ideelle aktører bør få slippe til i arbeidet om få mennesker inn i det ordinære arbeidslivet. Attføringsbedrifter har nærmest et monopol på dette i dag, sier han.

Eksport av velferdstjenester

Eksport av ytelser er en annen utfordring som legger press på dagens velferdsordninger, slik Eriksson ser det.

Internasjonale avtaler sier at mennesker som jobber her i Norge, men har familien i et annet EØS-land, har krav på ytelser som kontantstøtte og barnetrygd.

- Arbeidsinnvandring er veldig bra, men det er en stor debatt i Europa om eksport av velferdsytelser. I løpet av høsten skal jeg møte mine nordiske kollegaer for å se på gode løsninger som kan forhindre eksporten. Ett av alternativene som er blitt sett på, er å kostnadsjustere ytelsene til det landet pengene ender opp.