Partiet vil bruke fredagens stortingshøring om sykehusstriden til å synliggjøre systemsvikt.
– Der skal Høie grilles om styringssignaler og nikk. Faktum er at slikt foregår hele tida, sier Kjersti Toppe, helsepolitisk talskvinne i Senterpartiet, til Adressa.no.
Eneveldig
Slik loven er utformet i dag, kan helseministeren kun styre helseforetakene gjennom såkalte foretaksmøter. I motsetning til styremøtene i helseforetakene, er foretaksmøtene lukket.
I foretaksmøtet har statsråden full anledning til å fatte vedtak som går på tvers av vedtak fattet av styret i helseforetaket. Statsråden står også fritt til å kaste et styre som ikke er enig med ham.
Mellom foretaksmøtene har ikke statsråden formell adgang til å blande seg opp i helseforetakenes beslutninger. Det betyr ikke at statsråden er forhindret fra å utøve makt.
Hadde fortrolige samtaler
I et brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen 23. desember innrømmet helseminister Bent Høie at han allerede 26. august i en samtale med daværende Helse Midt-styreleder Marthe Styve Holte signaliserte at han helte mot Molde i sykehusstriden i Møre og Romsdal. Men da Stortinget og pressen spurte, fastholdt Høie at han ikke hadde valgt side.
I sykehusstriden har det også vært avholdt flere toppmøter mellom Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal uten at offentligheten har hatt innsyn, påpeker Toppe i Sp.
– Sykehus er en veldig stor samfunnssektor som forvalter utrolig mange milliarder på vegne av fellesskapet. Jeg kan forstå at de trenger å ha møter, men det er et demokratisk problem at det foregår så mange møter som ingen vet om, sier hun.
Fortrolige samtaler og hemmelige møter skaper mistillit blant dem som er berørt av beslutningen, mener Toppe.
– Hele systemet mangler en demokratisk forankring. Det legger til rette for at et fåtall personer kan bestemme nesten alt, sier hun.
Adresseavisen avdekket fredag at landets helsetopper også er svært godt betalt. 18 av 23 helseforetaksledere rundt om i landet tjener mer enn statsministeren.
Ønsker debatt om helsereformen
Toppe mener det finnes en rekke eksempler på at eierstyringen i sykehussektoren er uklar, blant annet i striden om akuttberedskapen ved Tynset sykehus, og planene om å bygge et gigantsykehus på Gaustad i Oslo. Også da de rødgrønne styrte, led sektoren av et stort demokratisk underskudd, mener hun.
– Noen ganger kan man få inntrykk av at helseministeren driver eierstyring gjennom mediene. Det er nå gått 12-13 år siden helseforetakene ble opprettet, men den har aldri blitt gått etter i sømmene. Høringen om tomtevalget i Møre og Romsdal gir en god anledning til å få en debatt om den fungerer godt nok i praksis, sier hun.
Det er hun ikke alene om. Også Venstre ønsker en debatt om helsereformen,
– For vår del er høringen en etappe på vei til en ny styringsform i helse-Norge, sier Venstres helsepolitiske talsmann Ketil Kjenseth.