STORTINGET: Bernt var den første som fikk ordet under fredagens høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I sin innledning gikk Bernt gjennom bakgrunnen for helseforetaksloven, som han mener er skaper en bedriftsliknende konstruksjon i Helse-Norge.
Fortrolige samtaler
Bernt mener loven i utgangspunktet gir klare ansvarsforhold mellom statsråd og helseforetakene, og mellom helseforetakene. Problemene oppstår når politikere forsøker å utøve makt gjennom styringssignaler, ifølge professoren.
Det har i høyeste grad skjedd i sykehussaken i Møre og Romsdal. Helseminister Bent Høie har innrømmet at han allerede 26. august i fjor tok kontakt med tidligere styreleder Marthe Styve Holte i Helse Midt-Norge, og sa at han helte mot Molde. Først 19. desember ble det formelle valget gjort i et foretaksmøte med både statsråden og Helse Midt-styret til stede.
Bernt gikk ikke inn på sykehussaken spesielt i innledningen, men sa på generelt grunnlag at det ikke er heldig at statsråden gir styringssignaler til enkeltpersoner i helseforetakene.
- Det er viktig at slike signaler blir gitt på en slik måte at de er tydelige, åpne for allmennheten og ikke bare formidles til enkeltpersoner, men at signalene også når fram til hele styret, sa han.
- Du kan ikke kommunisere med enkeltpersoner i et system. Det skaper en uryddig og ugjennomsiktig situasjon, framholdt jusprofessoren.
- Med de kunnskaper du har i den aktuelle saken, har styringssignalene gått over en slik strek? spurte komitéleder Martin Kolberg (Ap).
- De svarene som statsråden har gitt i brev til kontroll- og kontitusjonskomiteen avspeiler en fortsåelse av loven som jeg oppfatter som problematisk, svarte Bernt.
- Brøt loven
Da Bent Høie i oktober i fjor tok kontakt med Styve Holte og ba henne sparke administrerende direktør Trond M. Andersen, begikk Høie et enda større overtramp, mener Bernt. Kontakten skjedde etter at Høie hadde mottatt et brev fra Akademikernes Samarbeidsutvalg, som ga uttrykk for at Andersen ikke var egnet i jobben.
Etter flere samtaler med Høie valgte Styve Holte å gå av. Hun mente det var styrets, og ikke statsrådens, oppgave å ansette og avsette administrerende direktør.
- Etter min mening opptrådte man her i strid med loven, sa Bernt, som understreket at det var hans personlige mening, og ikke et spørsmål som er prøvd for Høyesterett.
Legeforeningens president Hege Gjessing er uenig.
- Vi jan ikke se at Helse- og omsorgsdepartementet har opptrådt lovstridig i denne saken, sa hun under høringen.
SVs Bård Vegar Solhjell karakteriserte Bernts synspunkter som svært dramatiske. Bernt gjentok da at det var i avskjedssaken mot Andersen, og ikke i forbindelse med tomtevalget, at Høie gikk seg vill.
- Han var helt utenfor sine fullmakter etter loven, sa han.
Gyldig fattet?
Selv konserntillitsvalgt i Helse Midt, Randulf Søberg, mener begivenhetene den dramatiske helga før Andersen og Styve Holte gikk, gikk over styr. Søberg er en av sju tillitsvalgte som skrev under på brevet som førte til at Høie agerte.
- Det ble ansett som en helt ekstraordinær situasjon, men vi antok at Helse- og omsorgsdepartementet ikke tok sin beslutning ut fra ett enkelt brev. Rent personlig kan jeg skjønne at det er problematisk det som skjedde etter vårt brev den helgen, sa han under høringen.
Også Aps komiteleder Martin Kolberg mener kontakten med Styve Holte var et klart lovbrudd fra Høies side, men sier til Adressa.no at lovbruddet neppe har vesentlig betydning for sykehushøringen fordi Andersens avgang hadde lite med tomtevalget i Møre og Romsdal å gjøre.
- Hvorvidt det var en klar link mellom de to begivenhetene, vil vi først få svar på seinere i høringen, sier han til Adressa.no
Beslutningen om å legge det nye sykehuset til Hjelset utenfor Molde er det ingen grunn til å gjøre om, mener Bernt.
- Vedtaket er å anse som gyldig fattet, framholdt professoren.