Fire borgerlige partier lover å ta i bruk OPS som verktøy i samferdselsutbyggingen hvis det blir regjeringsskifte. Men partiene har ingen felles definisjon av metoden.

OPS - Offentlig Privat Samarbeid - ses på som en mulig løsning for å få slutt på de uendelige prosessene bak større vei- og jernbaneprosjekter her i landet. Det er eksempler på at planleggingen har tatt ti år. Nordre avlastningsvei kom med på Trondheim kommunes generalplan i 1965. Den ble åpnet i 2010, etter 45 år!

Vegforum Trøndelag arrangerte fredag en større veikonferanse for en rekke inviterte med interesse for samferdsel, blant disse i alt syv kandidater til Stortinget.

En hovedtanke var å nærme seg problemstillingen: Hvordan få prosessene ned i tid, og samtidig sørge for at finansieringen kommer på plass.

Dårlig infrastruktur

Forumets leder, Merethe Storødegård, kunne slå grundig fast at næringslivet sliter med dårlig infrastruktur. Dette går ut over konkurransekraften til midtnorske bedrifter.

- Landet står overfor store transportutgifter. Befolkningsvekst og sentralisering gjør at særlig storbyene vil oppleve stor vekst i årene fremover. Skal vi unngå at byene drukner i kø, kork og kaos, er vi avhengig av et kraftig løft for norsk samferdsel.

35 års etterslep

Med dagens bevilgningstakt vil det ta 35 år å komme opp på akseptabel standard. Samtidig fører norsk samferdselspolitikk til at 70 prosent av nye prosjekter på vei og jernbane er forsinket.

- Dagens samferdselspolitikk reflekterer ikke utfordringene vi står overfor. Midlene fordeles klattvis utover hele landet. Innen 2040 vil godsmengdene som transporteres, ha tredoblet seg.

Storødegård ga en liten blomst til samferdselsminister Marit Arnstad og det sittende regimet for taktøkningen i den ferske Nasjonal transportplan (NTP). Bevilgningene er større enn noen gang. Men å komme etterslepet på bygging og vedlikehold til livs, vil uansett ta svært mye tid.

Elektrifisering

For når for eksempel elektrifisering av Trønderbanen ble vedtatt allerede i 2006, men fortsatt ikke er påbegynt, kan man forstå at frustrasjonen sprer seg. Siste aktuelle årstall for fullføring er 2020. Men noen optimistiske politikere, som Aps Ingvild Kjerkol, nå hevder at elektriske kan begynne å kjøre på både Trønderbanen og Meråkerbanen allerede i 2016. Den som lever, får se...

Arnstad sier noe av problemet med norsk samferdselsdebatt, er at forventningene bygges voldsomt opp, langt utenfor hva som er praktisk mulig å få til. Selv er hun litt vag på hvilke løsninger som vil speede opp tempoet i utbyggingen.

Statlig plan

- Statlig plan for større prosjekter, er en mulighet. Men det kan iblant være mest effektivt å la lokaldemokratiiet gjøre jobben. Vi kan ikke allerede i utgangspunktet sette en sluttdato. Men blir vi flinkere til å sette tidsfrister, kan prosessene gå fortere.

SVs Aud Herbjørg Kvalvik er enig i at statlig styring av prosjekter som krysser flere kommuner og fylkeskommuner, trolig er en god løsning. Men bygge vei på avbetaling, vil hun ikke.

OPS-sprik

Men når det kommer til OPS, spriker det i alle retninger. Under en uhøytidelig avstemning, varslet både Frp, Høyre, venstre og KrF at de støtter tanken. Ordstyrer Matz Sandman, kunne da konkludere med at dersom det blir en ny regjering etter valget, blir OPS innført som et verktøy.

Men da protesterte samferdselsministeren.

- Som finansieringsform er OPS dårlig egnet. Ordningen vil binde opp budsjetter i mange år fremover. Men organisatorisk kan det være mye å hente. Man kan ta ut mye effekt selv om det er det offentlige som bygger. Men Frp vil fjerne bompengene og bruke mer penger enn handlingsregelen. Det er helt uklart hva en eventuell ny regjering vil gjøre.

Mest effektiv utbygging

Frps Robert Eriksson sier det viktigste er at veiene faktisk blir ferdigbygd.

- Det finnes ulike finansieringsformer. Vi må finne den som gir mest effektiv utbygging, OPS eller ikke.

Torhild Aarbergsbotten (H) sier OPS må til.

- Vi har et etterslep på veivedlikeholdet her i landet på mellom 50 og 75 milliarder. Bomveiselskapene tar opp lån for å finansiere sine prosjekter. Forskjellen blir dermed ikke stor.

Jon Gunnes (V) mente OPS-kontrakter vil sikre at vedlikeholdet blir gjennomført.

- Blir ansvaret for vedlikeholdet overlatt kommuner og fylkeskommuner, blir det saldert bort, sa Jon Gunnes.