- Jeg er rystet over resultatet, sier distriktsleder Knut Ove Børseth i Trygg Trafikk Sør-Trøndelag.
I en fersk undersøkelse som er gjennomført av Trygg Trafikk kommer Sør-Trøndelag aller sist når det gjelder refleksbruk. På landsbasis brukte 31 prosent av fotgjengerne refleks i november i år. I Sør-Trøndelag var andelen så lav som 13 prosent.
- Jeg tenkte bare «nei, nei, nei» da jeg så tallene. Vi har alltid vært på nedre halvdel av skalaen, men dette var rekorddårlig. Jeg kan ikke huske så lave tall på mange år, sier Børseth.
- Må våkne
I fjor var det 23 prosent som brukte refleks i Sør-Trøndelag, mens tellingen i 2013 avdekket at det var 20 prosent.
Tellingen av refleks ble gjort i løpet av to uker i november i år. Alle voksne mennesker over 20 år med registrert i tidsrommet mellom 18 og 21. Det ble gjort tellinger både på landevei og sentrumsgate. Over 1200 personer ble registrert i tellingen i Sør-Trøndelag.
- Dette er rett og slett for sløvt, sier Børseth.
Han tror årsaken til den dårlige refleksbruken handler om holdning og en «skal bare»-tankegang.
- Noen tenker at de bare skal på butikken eller trening. Da dropper de refleksen. Nå må vi våkne og ta oss sammen, mener distriktslederen.
- Det sa «pang» og plutselig hadde jeg en student på panseret
Har reflekser hjemme
Sør-Trøndelag kommer også desidert nederst på listen når det gjelder refleksbruk i sentrumsgater med kun elleve prosent. På landevei er det litt bedre med 14 prosent, og det er kun Oslo som har lavere andel refleksbruk.
- Er vi på samme nivå neste år, så går det liv. Nå må det til en dugnad hos hver enkelt. Ingen må tro at de er mer synlig bare fordi de er voksen, understreker Børseth.
De aller fleste er klar over at refleks er smart å ha på seg, og det er ikke mangel på refleks som er problemet. Børseth tror det ligger reflekser strødd hjemme hos folk.
- Man må bare ta den opp av skuffa og ta den på seg. Vi er glade for at flere produsenter integrerer refleks i klærne, og det kommer stadig nye produkter som for eksempel refleksspray. Men det viktigste er at folk tar dette på alvor, sier han.
Her er fotgjengeren centimeter fra å bli meid ned
- Barn må si fra
Ifølge Trygg Trafikk er det de voksne som synder mest, mens barna er flinke til å ha med seg refleks, enten på sekken, rundt armene, hengende fra jakken eller som vest.
- Det finnes utallige type reflekser nå til dags. Dette er stikk motsatt av utviklingen man forventer. Jeg blir redd når jeg kjører omkring og ser hvor fryktelig dårlig det står til, sier Børseth.
Å komme med noen moralsk pekefinger eller å dele ut reflekser er ikke veien å gå, tror Børseth.
- Jeg skal sette det høyest på dagsorden i fylkestrafikksikkerhetsutvalget. Det må legges en strategi over mange år for å få dette til å bli en vane. Hvis vi kommer dit at barna sier ifra til foreldrene, så har vi kommet langt. Man er lettpåvirkelig når barna dine sier noe til deg, mener Børseth.
- Kan ikke kjefte på folk
Politioverbetjent Håvard Tømmervold ved Sentrum politistasjon synes resultatet er nedslående.
- Sørtrønderne er mer risikovillige enn godt er. Vi tar tydeligvis ikke ansvar for egen helse, sier han.
Politiet har ingen sanksjonsmulighet siden refleks ikke er påbudt, men Tømmervold mener at det er i alles interesse å være synlig i mørket.
- Det er frivillig å bruke refleks, og vi kan ikke stå og kjefte på folk. Men det må bli en vane og så må foreldrene ta ansvar. Både for seg selv og barna, mener han.
Da asylsøkere gikk langs E6, delte Røde Kors ut reflekser
- Mer trafikksikkerhet i skolen
Han ser ingen åpenbar grunn til at Sør-Trøndelag skal være nederst på lista.
- Det er like farlig å være fotgjenger her som andre steder i landet. At kun én av ti bruker refleks er altfor dårlig, sier han.
Men hvordan man skal få opp refleksbruken i distriktet, har ikke Tømmervold noe svar på.
- Det må jobbes jevnt i lang tid. Det skal mer til enn å dele ut en refleks i ny og ne. Det kan hende vi må gjennom samme kampen som med bilbeltebruken. Den har begynt å bli brukbar nå, sier han.
Personlig savner han den massive trafikkopplæringen som var i grunnskolen på 70-tallet.
- Jeg husker vi hadde egen bok om trafikksikkerhet. Nå har jeg hatt tre barn gjennom barneskolen, og det har ikke vært den samme vektleggingen på trafikksikkerhet som da jeg var elev. Kanskje dette er veien å gå, sier han.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.