- Så vidt vi vet er dette det første i sitt slag i verden, sier Gard Ueland i Kongsberg Seatex.

Se opp for førerløse minibusser

Trondheimsfjorden er oversiktlig, har relativt lite trafikk og de involverte mener det er begrenset fare for konflikt med annen skipsfart. Partnerne bak «fjordlaboratoriet» mener Norge nå får mulighet til å være først i utviklingen av ny kunnskap som vil prege skipsbyggingen. Testområdet er åpent for alle – så lenge man forholder seg til Kystverkets retningslinjer.

Det var NTNU, Marintek, Kongsberg Seatex, Kongsberg Maritime, Maritime Robotics og Trondheim Havn som tok initiativ til å få godkjent Trondheimsfjorden som testområde. I ekspressfart har Sjøfartsdirektoratet og Kystverket sagt ja til planene. Fredag ble avtalen underskrevet om bord i NTNUs forskningsskip Gunnerus.

Venter sterk økning

Ubemannende fartøyer er ikke nytt på Trondheimsfjorden. Høyteknologiselskapet Maritime Robotics har drevet tester med flere mindre slike fartøyer i ti år. Men både forskningssiden og næringslivet venter en kraftig økning i aktiviteten etter at de store aktørene har begynt å engasjere seg. Oljeprisfall, økt oppmerksomhet på driftskostnader og krav om mindre CO2-utslipp er med og skyver fart på automatiseringen. Førerløse fartøyer i ulike størrelser og fasonger vil bli et langt mer vanlig syn på fjorden.

Fortsatt vil det stå et menneske på kommandobrua på Flakk-ferja og om bord i lastebåtene på fjorden, men ekspertene tror ubemannede skip kommer for fullt. Lokalt leker Trondheim Havn allerede med tanken om autonome, mindre containerskip som går i skytteltrafikk mellom den nye havna på Orkanger og Trondheim. Og NTNU, med spydspissmiljøet Amos, venter på å få komme i gang med små elektriske, førerløse båter som krysser Kanalen og erstatter ei bru.

Revolusjon

Sjøfartsdirektøren har i alle fall tro på ubemannede skip.

- Vi er på kanten av en revolusjon. Jeg vil sammenligne det med overgangen fra seilskuter i tre til stålskip med dampmotor, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

- Skipsfarten har fått langt mer fokus på reduksjon av CO2-utslipp og automatisering, kanskje med en mye større grad av autonome skip. Norge har dyktige forskningsmiljøer, utstyrsleverandører, verft og rederier som gjør at vi har en verdensledende posisjon.

- Trygt, sier sjøfartsdirektøren

- Hva med sikkerheten? I Trondheimsfjorden finnes både kajakkpadlere og folk på lange svømmeturer.

- Sikkerheten skal være minst like god som med bemannede skip. Vi kommer til å stille aktørene en masse spørsmål om sikkerhet. Sjøfartsdirektoratet ønsker å være med i utviklingen og ha en aktiv rolle, i stedet for å komme i etterkant, sier Akselsen.

Glede i forskningsmiljøene

- Vi traff planken bedre enn vi forestilte oss. Autonome fartøyer er blitt hett i næringslivet, sier Asgeir Sørensen. Han leder spydspissmiljøet Amos ved NTNU. Amos retter sin tunge forskningsinnsats inn mot mer autonomi for fartøyer på sjøen, under vann og for droner i luften. Han håper Trondheimsfjorden også vil tiltrekke utenlandske ekspertmiljøer og selskaper.

Sørensen poengterer at vi allerede er omsluttet av mange automatiske systemer, både til lands og til vanns. Ubemannede fartøyer kan også kontrolleres av mennesker, bare at de sitter på land et sted og kommuniserer med fartøyet. Han ser for seg at ubemannede skip først kommer i nærskipsfarten og som tilbringerbåter på elver og kanaler.

Sjøfartsdirektør Olav Akselsen ser for at overgangen for skipsfarten blir omtrent som da motor tok over for seil. Foto: Aleksander Myklebust, Adresseavisen
Ørnulf Jan Rødseth fra Marintek og Asgeir Sørensen ved Amos-senteret, NTNU, tror førerløse skip blir en viktig del fremtidens transportsystem. Foto: Aleksander Myklebust, Adresseavisen