Riksantikvaren freder flere buer i Trøndelag

- Vi må ta vare på de mer smålåtne bygningene i vår kulturarv.

Langtjønnbua fra fløtningsvassdraget mellom Femunden og Feragen er blant de fredete bygningene. Bua er fra 1890.Foto: Statskog

Saken oppdateres.

Skogsbygninger på ni eiendommer i Røros og Midtre Gauldal ble fredet av riksantikvar Jørn Holme i forrige uke.

På lista, som består av 45 bygninger i Statskogs eie, finner man både skogskoier, skogvokterboliger, fløterbuer, husvære for skogsarbeidere og fjellgårder.

- Skogbruk og utmarksnæringer har vært en stor del av Norges historie, men er lite representert på listen over det som er fredet. Vi må ta vare på også de mer smålåtne bygningene i vår kulturarv, sier riksantikvar Jørn Holme en pressemelding.

Bygd på 1700-tallet

Sør-Trøndelag utgjør størsteparten av lista over fredete eiendommer, og kan skilte med turmål som Lorthølbua i Røros kommune, Kløfthåbua og Langtjønnbua i Femundsmarka samt flere fløterbuer (se faktaboks).


Disse bygningene i Sør-Trøndelag ble fredet
  • Fautbua i Røros kommune fra 1918 er et eksempel på ei enkel bu for reinoppsyn, jakt og fiske.
  • Kløfthåbua ligger i Femundsmarka nasjonalpark i Røros. Den er fra 1950 og inngår i en større sammenheng med enkle husvær knyttet til fløting, skogsdrift, utmarksnæring og ferdsel.
  • Langtjønnbua i Røros fra 1890. Eksempel på et enkelt husvære i laftet tømmer for skogsdrift knyttet til fløting.
  • Litjrennbua i Røros fra 1950 er ei fløterbu og et eksempel på enkelt husvære for skogsdrift.
  • Lorthølbua i Røros fra 1943 inngår i en stor lokalhistorisk sammenheng av skogsdrift, utmarksnæring og ferdsel.
  • Fløterbua ved Rismosjøen i Røros fra 1930-tallet er et eksempel på ei enkel ljørbu for skogsdrift. Statskog har tidligere drevet omfattende skogsdrift i traktene.
  • Fløterbu ved Roasten i Røros er ei plankebu fra 1949. Den er et eksempel på enkelt husvære for skogsarbeidere.
  • Furubakken i Røros fra 1922 er et eksempel på et enkelt husvære for skogsarbeidere, både tømmerhoggere og tømmerkjørere.
  • Stormoen i Midtre Gauldal er et typisk eksempel på skogshusvær av forholdsvis høy standard for sin tid, oppført som lemmebrakke i 1955.
  • Kilde: Landsverneplanen for Statskog, Riksantikvaren
 

De eldste bygningene ble oppført på slutten av 1700-tallet, mens den nyeste ble bygd i 1955. Om lag halvparten stammer fra første halvdel av 1900-tallet.

Bildet viser Lorthølbua, som er en av 45 skogsbygninger som nylig ble fredet av Riksantikvaren.Foto: Marte Alstad

 

- Disse bygningene forteller historier om alle dem som hadde sitt virke i skogen, en viktig næring for utviklingen av Norge. Denne fredningen av Statskogs kulturhistoriske bygninger er et viktig bidrag til fredningslisten, sier Holme.

Se videoreportasje fra Femund-traktene

Inviterer til overnatting

Da fredningsforslaget var ute på høring, var det flere som påpekte viktigheten ved å verne «skogens bygninger». For eksempel ga fylkesrådet i Nordland uttrykk for at skogbruk, jakt og fiske har vært essensielt for folk i fylket.

LES OGSÅ: Denne ukjente hula i Malvikmarka rommer mange hemmeligheter

De mente det ville være betydningsfullt om Statskog og Riksantikvaren nå freder bygninger i en sårbar kulturminnekategori.


Landsverneplaner
  • Gjennom prosjektet «Statens kulturhistoriske eiendommer» utarbeider alle statlige sektorer landsverneplaner.
  • En landsverneplan er en oversikt over den enkelte sektors verneverdige eiendommer og historikk, og danner blant annet grunnlaget for eventuelle fredninger.
  • Eiendommene som fredes velges ut av sektoren selv, i samråd med Riksantikvaren.
  • Statskogs landsverneplan viser bredden i sektorens ansvarsområde og statens rolle som skog- og utmarksforvalter siden etableringen av «Statens skovvæsen» i 1860.
  • Kilde: Riksantikvaren
 

Statskog sier i pressemeldingen at de som fellesskapets grunneier er opptatt av å legge til rette for folks friluftsliv.

- Vi er opptatt av vern gjennom bruk, og vil for de aller fleste anleggene som nå fredes invitere til overnatting og opplevelser midt i historien. Det gjør tidligere tider mer levende og inntrykkene sterkere, sier administrerende direktør i Statskog Gunnar Lien.

Les mer om alle bygningene som er fredet her.

Les også: Et sted i Bymarka stikker en pipe opp av skogbunnen

Les også: Burmaklippen - et småskummelt og lett tilgjengelig turmål

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?