Det sier seniorrådgiver Frode Rabben ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, etter at Røros kommune, sammen med Bjugn, i dag ble innmeldt til Kommunal- og regionaldepartementets Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK).

Overforbruk på 18,3 millioner

Han forteller at Fylkesmannen nå har gått igjennom kommuneregnskapene for 2013 i Sør-Trøndelag og foretatt en kontroll opp mot kommunelovens krav om at kommunestyrene skal fatte vedtak som beskriver inndekning av regnskapsmessig merforbruk.

Røros kommune fikk et regnskapsmessig merforbruk på 13,3 millioner kroner i 2013, og sammen med udekket merforbruk på kr 4,9 millioner fra 2012 har Røros nå et akkumulert merforbruk på til sammen 18,3 millioner kroner.

Følger ikke egne vedtak

Fylkesmannen påpeker at inndekking av merforbruket fra 2012 må være foretatt innen 2016, og at Røros ikke har klart å gjennomføre sitt vedtak fra i fjor, om at det skulle dekkes inn ved bruk av disposisjonsfond i 2013.

Under behandlingen av 2013-regnskapet fattet kommunestyret tidligere i år et nytt vedtak, om at det akkumulerte merforbruk på 18,3 millioner skal dekkes i økonomi og handlingsplan for årene 2015, 2016 og 2017.

Bakgrunn for denne justeringen var at 2013 ga et nytt, og enda større regnskapsmessig merforbruk enn året før. Fylkesmannen påpeker derfor også at det nye vedtaket medfører at kommunen ikke følger den vedtatte plan for inndekking av det regnskapsmessige merforbruket fra 2012.

Frist på fire år

– Situasjonen nå er at Røros må ha godkjenning fra Fylkesmannen for å kunne ta opp nye lån, samtidig som kommunen har fire år på seg til å dekke inn det regnskapsmessige merforbruket fra henholdsvis 2012 og 2013, sier Frode Rabben.

Rådmann Jon Ola Kroken i Røros erkjenner uforbeholdent at kommunen står overfor store utfordringer for å få økonomien i balanse igjen.

– Ingen buffer å gå på

– Siden 2012-budsjettet har jeg påpekt at kommunen må betydelig ned i driftsnivå, fordi vi har forbrukt driftsreservene på en slik måte at vi ikke lenger har noen økonomisk buffer å gå på, sier han.

Han beskriver situasjonen som dramatisk, og sier at det må jobbes både godt og hardt for å ta ned igjen driftsnivået til det som er økonomisk forsvarlig.

– Vi har ikke hatt god nok kontroll og styring, og vi har også en jobb å gjøre når det gjelder å gå igjennom effektivitet og produktivitet i forhold til de ressursene som brukes på tjenesteproduksjon, sier Kroken.

– Nytter ikke å prioritere alt

Rådmannen sier at det er helt umulig å komme utenom flere tunge prosesser i kommunen, og at ingen sektorer vil slippe uberørt igjennom dem.

– Kommunestyret er heller ikke uten skyld i at driftsnivået er blitt altfor høyt. Politikerne har selvsagt prioritert i beste mening, men det nytter ikke å prioritere alt like høyt, særlig når det gjelder omsorgssektoren. Her er det helt åpenbart at vi må finne andre måter å levere tjenester på, sier han.

Kan øke eiendomsskatten

På inntektssiden har det også gått dårlig. Kroken avviser at det er budsjettert med fiktive inntekter, men de siste to årene er det for eksempel ikke blitt utbetalt aksjeutbytte fra Røros e-verk, og redusert barnetall har før til reduserte tilskudd.

– Røros har en sats på 3,25 promille i eiendomsskatt for hele kommunen og 5,5 for verker og bruk. Det betyr at vi har et ubrukt inntektspotensial i økte satser, men her kreves det også en balansegang, sier Jon Ola Kroken.