Da Chick Corea og Trondheim Jazzorkester (TJO) gikk av scenen i Oslo Konserthus i høst, ville applausen ingen ende ta. En fullsatt sal slapp ikke bandet av scenen før etter to ekstranumre. Jeg var der denne første mandagen i november.
Ei eventyrlig og uvirkelig samarbeidsøkt var over for denne gang. Turneen i forkant nådde ca. 5000 publikummere i Trondheim, Molde, Umeå, Stockholm og Oslo. Det ble ikke uventet terningkast seks i flere aviser, deriblant Aftenposten og Dagbladet.
Det er på sin plass å kjenne på følelsen, og se tilbake på et av de mest spennende årene i trondheimsjazzens historie. Chick Corea og TJO har nok en gang flyttet grenser, og gitt oss magisk musikk. Og verdensstjernen Chick Corea, mannen med 51 Grammy-nominasjoner og 16 Grammy-priser ble i høst utnevnt til æresdoktor ved NTNU. Her i Trondheim, 63 grader nord, er det på tide å stoppe opp og tenke: Hva har skjedd, og hvordan skal vi løfte oss videre?
Tidligere kulturminister Åse Kleveland kalte i sin tid Jazzlinja i Trondheim for et mirakel i norsk universitetshistorie. Hun hadde helt rett. Talentene som har sprunget ut av Jazzlinja NTNU har forandret jazzen i Norge, og begeistret musikkelskere over store deler av verden. Og: mye har skjedd siden 2006.
Avisen The Guardian oppsummerte for en tid siden jazzhistorien med denne rekken av jazzmetropoler: New Orleans – New York – Oslo. Og begrunnet Oslo med en rekke sentrale navn med bakgrunn fra jazzutdanninga i Trondheim. I en paneldebatt i Europe Jazz Network i Istanbul i september ble én eneste europeisk by nevnt: Trondheim. Ikke én gang, men hele fire ganger. Det var gjenklang av den engelske saksofonisten Iain Ballamy, som en gang uttalte: «I wonder what they give them for lunch in Trondheim, but it seems to do the trick!». Trondheim er i dag en europeisk jazzmetropol. Musikerne som kommer herfra gjør seg bemerket i verden.
Jazzlinja og Institutt for musikk ved NTNU legger grunnlaget. Nøkkelord er respekt for tradisjonen, og respektløshet for det etablerte. Det fokuseres på faglig dyktighet, frihet til å ta egne valg, og det oppfordres til å tenke i egne baner og å søke mot en egen musikalske stemme. Like viktig er studentenes møte med likesinnede i en tidlig fase av karrieren. Og selvsagt: for lærerne på Jazzlinja er studenten viktigst! Midtnorsk Jazzsenter (MNJ) og Trondheim Jazzfestival (Jazzfest) er andre viktige suksessdrivere. I MNJ organiseres bl.a. TJO og Trondheim Voices, i Jazzfest skapes et utstillingsvindu for talentene. Her får unge musikere prøvd seg sammen med etablerte tungvektere. Læringskurven kan være bratt, men de unge viser seg tilliten verdig. Støtteapparatene rundt miljøet skal ha sin del av fortjenesten. NTNU har gjort noe som få (kanskje ingen?) andre universiteter i verden har gjort: aktivt støttet og frontet de kunstfaglige miljøene. En oppegående NTNU-ledelse har sett verdien av fag som ikke umiddelbart er målbare i kroner og øre, og støttet miljøene faglig og økonomisk. Et synlig bevis på dette er utnevnelsen av de to æresdoktorene Chick Corea og Anne-Sophie Mutter i jubileumsåret 2010. Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har aktivt støttet initiativ fra ildsjeler med skapervilje. Tore Engstrøm har hatt en enorm betydning for jazzlivet i byen. Engstrøm mottok Trondheim Jazzfestivals Ærespris i 2010, og takkes av i disse dager. Politikerne Knut Fagerbakke (SV) og Harald Nissen (MDG) har vært solide støttespillere for festivalene.
Næringslivet ligger fortsatt langt etter Bergen når det gjelder kulturspons, men stadig flere tar ansvar. Undersøkelser viser at en bedriftslogo i et festivalprogram er mye mer verdt enn en annonse i media. Og reiselivet fanger etter hvert opp hvilken enorm betydning festivalene har. Møreforskning slo midt på nittitallet fast at omsetningen under en ukes Moldejazz overgikk julehandelen. Fortsatt er det mange som ikke er klar over at en tilreisende festivalgjest legger igjen ca. tre tusen kroner per døgn, i tillegg til konsertbillettene.
Nyskaping er en av Trondheims aller sterkeste sider. Det gjelder i næringslivet og i musikken. I år beviste vi det igjen. Derfor snakkes det om Trondheim på kontinentet. Vi er i utkanten av verden, vi er spennende og eksotisk, og vi leverer. I flere tiår har vi sendt norske jazzambassadører til kontinentet. På bakgrunn av dette vil jeg hevde at Trondheim er en europeisk jazzmetropol.
Hva nå? Hvordan skal vi formidle til alle der ute (og hjemme) hva som har skjedd, og som dessverre ikke har fått tatt del i de fine opplevelsene. Det finnes flere åpne ører under fjerne himmelstrøk enn de vi hittil har nådd. Og verden ser mot Norden, mot Norge, mot Trondheim. Hvis Trondheim skal løfte seg ytterligere, må flere få kjennskap til vårt innhold. Vi har gode varer, verden må få vite om dem, og varene må prøvesmakes. Vi tilhører Kreative Trøndelag, en region med mål om å bli den mest kreative i Europa. Vel, jazzmiljøet har tatt oppgaven på alvor. Og Trondheim Jazzfestival vil fortsette det internasjonale nettverksarbeidet. Neste steg er en internasjonal jazzkonferanse under festivalen i mai.
Nå er jula over, og som vanlig forærte jazzmiljøet raust sin musikalske gave til byen: Julejazz på Britannia Hotel. Julejazz presenterte 80 musikere og hele 25 konserter fra 5 scener 28. desember. Julejazz er den største mønstringen av kvalitetskultur i Trondheim igjennom året. Hvilken annen by kan vise maken til samhold, bredde og kunstnerisk nivå? Trondheim er unik. Trondheim er Norges jazzhovedstad og en metropol i internasjonal jazzsammenheng. Vi må fortsette det gode og langsiktige arbeidet, og rammer og ressurser må økes!
Godt nytt jazzår også i 2011!