Den frykten elgen skaper hos noen av innbyggerne på Byåsen er ikke vesentlig ulik den frykten mange i for eksempel Lierne føler, som følge av at de har bjørn nært innpå seg.
Med vinter følger gjerne snø, det burde ikke overraske noen nordmann i og med at det med rimelig sikkerhet skjer hvert år sånn omtrent i samme periode. Vi snakker altså her om erfaringsbasert læring, eller snarere, mangel på sådan. I de siste ukene har det kommet mye snø i Trøndelag og det har skapt et visst kaos, spesielt for trafikken. Mens vi for noen år siden kollektivt lo godt over det kaos som noen centimeter snø medførte i California, Barcelona eller London, ser vi at noe av det samme kaoset skaper nær den samme medieoppmerksomhet i eget land.I tillegg til trafikkaos har vi kunnet lese i Adressa at naboer har røket i tottene på hverandre - i iveren etter å holde egen gårdsplass fri for snø har deler havnet på naboens eiendom. Illsinte boligeiere har gått til det skritt å politianmelde overivrige snømåkende naboer. Snømassene har også skapt problemer for skogens konge. Elgen finner ikke mat og trekker ned i byens boligområder. Slikt skaper også kaos og sinne, og har vært grunnlag for større medieoppslag både i Adresseavisen og NRK Trøndelag.Vi har blant annet fått referert at bekymrede foreldre på Byåsen har vegret seg for å sende barna ut på grunn av ei elgku med kalv som den siste tiden har vandret rundt i boligfeltet. Mange har med andre ord følt seg utrygge. Eksperter kan fortelle at, selv om sannsynligheten er liten, kan ei elgku med kalv representere en viss risiko for mennesker hvis man kommer for nære og på den måten utfordrer elgene. Resultatet ble at Viltnemnda skjøt den fjorårsgamle elgkalven, mens elgkua ble forsøkt jaget til skogs. Eller var det omvendt - ifølge overskriften på en større nyhetssak i Adresseavisa 14. januar var det mora som ble skutt (Skutt elgku skaper sinne), men i teksten står det at det var kalven. Det er uansett ikke et viktig poeng her og nå.Elgen som har skremt opp folk på Byåsen er godt journalistisk stoff. Den har vel knapt noen naturlig plass i byens fauna, og derfor har både NRK Trøndelag og Adressa vært opptatt av elgens vandring mot bynære strøk på leting etter mat, etter stort snøfall de siste ukene. En ting som de to medienes vinkling har til felles, er at elgens nærhet til boligstrøk utelukkende blir vurdert fra byens perspektiv. Det er klart at elgen utgjør et fremmedelement i moderne byliv. Samtidig er det like klart at elgens nærhet til boligene på Byåsen ikke skiller seg stort fra bjørnens nærhet til boligområdene i for eksempel Lierne. Den viktigste forskjellen måtte eventuelt være at bjørn utgjør en langt større potensiell trussel mot mennesket enn elgen normalt gjør. Det er derfor interessant at ingen så langt ser ut til å ha trukket denne parallellen.Nyhetssaken inneholdt blant annet følgende to avsnitt:«Et elgdrama utspant seg rundt Skjermveien på Byåsen i går. Tamme, nærgående elger ble oppfattet som en trussel av noen.» (...) «Morten Haugen i Miljøenheten i Trondheim kommune sier at det er kommet mange bekymringsmeldinger til kommunen om disse elgene de siste par ukene. - En mor var bekymret for å sende ungen sin til skolen. Vi har også fått melding om at elgene har gjort utfall mot to hundeeiere. Daglig har politiet ringt Viltpatruljen i det siste. Selv om elgene ikke har vist noen aggressiv adferd, har det oppstått situasjoner som vi ikke har likt, sier Morten Haugen.» Journalist Stein Bjøru får ha oss unnskyldt for å leke med hans tekst, men hvis vi bytter ut elg med bjørn, Byåsen og Trondheim med Lierne, eksemplifiserer dette godt parallellen mellom det enkelte foreldre på Byåsen nylig har erfart med den bekymring mange foreldre i Lierne over lengre tid har levd med. For det første: Hvis elg befinner seg på innmark i Lierne, er det såpass vanlig at Adressa aldri ville vurdere å lage en sak av det. For det andre: Innbyggerne ville høyst sannsynlig forholdt seg til situasjonen med stoisk ro. Med andre ord - ingen i Lierne ville ha kommet på ideen om å ringe hverken lensmann eller Adressas redaksjon for å melde om at de har observert elg rundt egen bolig. Fra et bygdesosiologisk perspektiv er det naturlig å se fenomenet elg i byen med et ruralt blikk, nettopp fordi det sier noe allment om risikoforståelse som gjelder både by- og bygdebefolkning. Jeg vet ikke om de ler godt i Lierne over trondhjemmeres frykt for å bo med elg tett innpå seg, men trolig skaper historien en viss gjenkjennelse. Den frykten elgen skapte hos noen av innbyggerne på Byåsen er ikke vesentlig ulik den frykten mange i for eksempel Lierne føler, som følge av at de har bjørn nært innpå seg.Det er ikke meningen å undervurdere utryggheten foreldrene på Byåsen har følt som følge av å ha elg gående rundt i nabolaget. Deres frykt er reell, helt uavhengig av om eksperter eller andre forsøker å berolige dem med at elgen ikke representerer noen risiko for barn. I den grad foreldre føler at det er farlig å slippe ungene ut for å leke, representerer dette en reell risiko for den enkelte. Dette har bekymrede foreldre på Byåsen til felles med bekymrede foreldre i Lierne. Vi vet at synet på vern av rovdyr er delt mellom befolkningen i by og bygd - andelen som ønsker et sterkere vern er langt høyere i byen, og spesielt i Oslo, enn i bygde-Norge. Det er nærliggende å knytte dette til folks egne erfaringer med det å bo i områder med rovdyr, en erfaring mange bygdefolk har, men som byens befolkning gjerne mangler.Elgen er ikke et rovdyr, og den er ikke i nærheten av komme på rødlista over truede arter - snarere tvert i mot, det er en utfordring å holde bestanden nede. Kanskje kan, i alle fall for noen, den snørike vinteren bidra til å skape en større forståelse for den frykten flere som bor i rovdyrområder føler på egne vegne, og spesielt på vegne av egne barn. Dette er ikke et argument for å utrydde hverken ulv, bjørn eller gaupe fra den norske faunaen, men et forsøk på å skape en bedre forståelse for de ulike virkeligheter som rovdyrdebatten foregår innenfor. Ingen er tjent med skjerpede fronter og polarisert debatt, men med kunnskap, gjerne erfaringsbasert kunnskap, om problemfeltet sett både fra byens og bygdas befolkning kan vi i det minste forstå hverandres virkelighet bedre.
oddveig.storstad@bygdeforskning.no