- Etter 15 minutter våknet jeg, og var sikker på at jeg var midt i en drøm, sier Ole Johan Volden Sletvold (12).
Se 12-åringen fortelle sin historie i vidoen over.
Han ligger på barneavdelingen ved St. Olavs med store smerter i kroppen og prøver å rekapitulere dramaet, som fant sted i en tom silo på Løkken verk lørdag kveld.
Sammen med fire venner var 12-åringen på oppdagelsesferd i en lagerbygning, og tok etter hvert turen opp på taket av siloen ved det nedlagte industriområdet.
- Det knaket i golvet
- Det begynte å regne, og vi gikk opp en virveltrapp for å finne et sted vi kunne gå inn. De andre valgte å klatre over et gjerde da vi kom på toppen, men jeg hadde hørt at det knaket i golvet. Jeg var redd for å falle gjennom hvis jeg hoppet over.
Han valgte derfor å gå langs en vegg og rundt gjerdet. Ironisk nok var det det som skulle føre til ulykken.
- Det så helt trygt ut å gå der, men jeg falt plutselig rett gjennom. Jeg husker ikke noe før jeg våknet en stund etterpå. Det var helt mørkt rundt meg og jeg trodde at jeg drømte. Jeg husker at jeg prøvde å rope etter de andre, men de hørte ikke meg, selv om jeg hørte dem.
12-åringen prøvde å bevege seg, men kroppen verket. Han kom seg ikke av flekken. Det han trodde var en drøm skulle vise seg å være en marerittlignende virkelighet.
- Jeg fikk lirket ut den ene hånden fra sekken jeg hadde på ryggen, men klarte ikke å røre meg. Jeg trodde jeg hadde blitt lam. Da var jeg veldig redd.
Forstod at det var alvor
De forskrekkede vennene hadde sett kompisen falle gjennom taket og ringte Ole Johans mamma.
- Jeg ringte alle nødetater og hev meg i bilen. Jeg var der etter 5-10 minutter. Jeg gråt og gråt da jeg forstod alvoret. Jeg trodde jeg hadde mistet en sønn til, sier Liv Merethe Volden.
For to år siden døde Ole Johans lillebror i krybbedød.
- Jeg stod på toppen av siloen der og tenkte at dette klarer jeg ikke mer.
Først var det ingen lyd fra siloen. 15 meter ned lå sønnen hennes uten livstegn på et hardt betonggolv. Hun visste ikke om han var død eller levende. Hun tittet ned hullet han hadde falt, men så ingenting.
Ropte etter mamma
- Plutselig hørte jeg han rope gjentatte ganger «er dette en drøm?». Jeg måtte si at det gjorde han dessverre ikke, og at han måtte vente på hjelp. Men jeg var lettet over at det var livstegn. Jeg trodde først han ropte «er dette en brønn?», sier Volden galgenhumoristisk.
Hun fikk sønnen til å bevege tærne.
- Jeg ble glad da jeg klarte det, for da tenkte jeg at jeg ikke hadde blitt lam, sier 12-åringen.
Etter hvert kom redningsmannskaper og fikk opp gutten, etter å ha sikret stedet. Da hadde han ligget der i nesten to timer.
- Da tenkte jeg for første gang at dette skulle gå bra. Jeg vil takke alle som har hjulpet meg. Jeg er glad jeg lever i dag, sier Ole Johan, som pådro seg to brudd i ryggen, brist i fingre, kutt i hodet og hjernerystelse.
Les mer om dramaet og om hvordan Ole Johan trolig berget livet i morgendagens Adresseavisen.