- Moskusflokken hadde stått langt på utsida av kjerneområdet de siste par årene og viste tendenser på å etablere seg i Lesja kommune, noe som ikke er ønskelig. Derfor ble dyrene tatt ut, forklarer seniorrådgiver Erik Lund i Miljødirektoratet til adressa.no. Dyrene ble skutt i går i sørenden av Aursjøen i Lesja kommune - og selve avlivingen gikk uten problemer, i følge Lund.

Også i høsten 2010 og vinteren 2011 ble det tatt ut fire dyr som holdt til lenge i Sunndalsfjella. Dyr som holder til utenfor kjerneområdet til moskusstammen i Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark, har de siste årene blitt tatt ut.

- Moskusstammen på Dovrefjell teller godt over 200 dyr og er godt innefor bestandsmålet, sier Lund.

Ikke mer enn 200 dyr

Bestanden på Dovrefjell har et kjerneområde på 340 kvadratkilometer i kommunene Lesja, Dovre og Oppdal. Forvaltningsplanen for moskusstammen sier tydelig at det ikke skal legges til rette for at dyr etablerer seg utenfor dette området.

De tre kommunene har tidligere signalisert at det er akseptabelt med en bestand på rundt 200 dyr innenfor kjerneområdet. Da skal terskelen være lav for å ta ut dyr som etablerer seg utenfor området eller som medfører direkte fare for allmennheten.

Moskus angriper

I motsetning til de fleste andre pattedyr velger moskusen ofte å forsvare seg istedenfor å flykte. Når dyr vandrer ut til områder der mennesker har liten eller ingen erfaring med denne atferden, kan det oppstå farlige situasjoner.

- Moskuser er rolige og ser godslige ut, og det kan friste til å gå nærmere enn hva dyrene tolererer. Da forsvarer de seg, og det er de gode til. Derfor blir dyr som regel avlivet hvis de vandrer ut av kjerneområdet og ned til bebyggelse og andre mye beferdede områder, sier rådgiver Tord Bretten i Statens naturoppsyn, som er Miljødirektoratets feltapparat.

Utvandrere avlives

Å jage moskus tilbake til kjerneområdet er gjort flere ganger, men dette er mulig bare der dyrene står i nærheten av kjerneområdet. Å drive dyrene over lengre avstander ansees som umulig. Erfaring viser at moskus ofte vender tilbake til det samme området de ble jaget fra etter kort tid, skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.

Dyrene som ble felt i Lesja ble først observert der i januar i fjor. Det ble søkt etter dem i forbindelse med andre oppdrag utover vinteren, uten at de ble sett igjen. I vårbeiteperioden trakk disse dyrene ned mot bygda, der de holdt seg på våren/forsommeren før de gikk opp i fjellet igjen.

- Dyr ved god helse

- Terrenget der dyrene sto i mars og utover i april var bratt og uframkommelig, og vi ventet derfor med felling i håp om at dyrene skulle flytte seg til et område som var så tilgjengelig at det er mulig å ta vare på kjøtt og skinn/kranier til inntekt for viltfondet, sier Bretten.

Etter fellingen ble dyrene vommet ut og fraktet ned til godkjent viltslakteri for videre behandling.  Der ble de flådd, undersøkt av veterinær og tatt prøver av.

- Det så ut til å være dyr ved god helse, sier Lund.

Moskusen flykter ikke, den angriper for å forsvare se. Det er derfor ikke ønskelig at den etablerer seg i nærheten av bebyggelse. Foto: Erik Lund, Miljødirektoratet