Aktoratet hadde mange spørsmål hvor de ba om vurderinger fra de rettspsykiatrisk sakkyndige Terje Tørrissen og Agnar Aspaas som satt i vitneboksen tirsdag.

LES FLERE SAKER OM RETTSSAKEN HER

FØLG ADRESSA.NOs JOURNALISTER PÅ TWITTER #ADRESSALIVE

Statsadvokat Inga Bejer Engh nevnte episoden på Utøya hvor Anders Behring Breivik valgte å posere og flekse muskler da han ble bedt om å kle av seg. Da hadde han blitt pågrepet av beredskapstroppen og det lå fortsatt døde ungdommer på øya.

- Har dere noen tanker om at han velger å spøke i de timene etter at han har likvidert alle disse menneskene, spurte Bejer Engh.

- Det er mye i den situasjonen der som er underlig. Det kan ha vært en taktløs spøk, og vi har hørt mange slike taktløse spøker i retten også, sa Aspaas.

- Man vil bli likt

Massedrapsmannen brøt ut i et stort smil da denne episoden ble nevnt og lente seg raskt over til forsvarer Vibeke Hein Bæra.

- Det var taktløst, men jeg vet ikke om jeg kan lese noe mer inn i dette, sa Aspaas.

Tørrissen tok ordet og sa at poseringen kunne være et typisk tegn på tiltaltes store selvbilde.

- Disse som avhørte ham på Utøya sa han var opptatt av at de skulle like ham. Hva er det som får ham til å tro at noen skal like ham i den situasjonen, fortsatte Bejer Engh.

- Det er et dypt menneskelig trekk at man vil bli likt, forklarte Aspaas og la til:

-  Vi er vel ikke i særlig tvil om at Breivik var høy på seg selv, og at han var lettere påvirket av oppkvikkende stoffer.

På dette tidspunktet brøt forsvarer Vibeke Hein Bæra inn i samtalen, og ønsket å komme med en tilleggsopplysning.

- Vi ønsker å presisere at han selv har sagt det var en veldig dårlig spøk, sa hun til retten.

- Forståelig at man ikke finner kontekst

I løpet av rettsdagen ble det også etterspurt kontekst av statsadvokatene, og Inga Bejer Engh henviste til Brynjar Lia som tidligere har sagt at ekstremvolden mangler forståelig kontekt for andre enn gjerningsmannen. Hun ba om kommentarer av Aspaas og Tørrissen.

-  Vi har vel sett det som vår oppgave å vurdere observanden for seg selv, og ikke vurdere andre gjerningsmenn. Han har jo nevnt dette med episodene med muslimer. De kan virke bagatellmessige sammenlignet med det andre mennesker i andre deler av verden opplever, men det er det nærmeste vi kommer, sa Tørrissen.

Han la etter hvert til at ingen har sett en tilsvarende handling, og det er vanskelig å forstå hva som kom først.

- Dette overgår det meste, og sett i det lys så er det forståelig at man ikke finnes noen kontekst, sa Tørrissen.

- God impulskontroll

Aktoratet hadde mange spørsmål til rettspsykiaterne Tørrissen og Aspaas. De måtte argumentere for sin sakkyndigrapport som ble gjennomgått mandag. De har konkludert med at terrortiltalte Anders Behring Breivik er tilregnelig, men at han lider av en dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Statsadvokat Inga Bejer Engh brukte en del av tiden til å spørre om på hvilket tidspunkt Breivik gikk fra å være en

normbrytende mann til å være en som drepte 77 mennesker 22. juli i fjor. Én mulig forklaring kan være at Breivik ønsket  å overgå andre tidligere terrorhandlinger.

- Breivik har tenkt: «Jeg skal gjøre den største handlingen ever». Og det har han på en måte klart. Det kan også tilbakeføres til en narsissistisk, grandios tankegang «Dette skal jeg i alle fall klare». Der har vi både narsissisme og dyssosialitet i en eller annen forening, forklarte Tørrissen.

-  Det som er veldig spesielt er jo det som er så planlagt, Det som skiller han fra andre med dyssosialitet, er at han har god impulskontroll, sa Aspaas.

- Hadde lite å miste

Psykiater Eirik Johannesen har vært ført som vitne i Breivik-rettsaken tidligere, og tirsdag kom Tørrissen tilbake til hans notater. Johannesen skriver blant annet om pasientens narsissistiske behov og oppblåste selvbilde.

- Dette kan ha oppstått som forsøk på å kompensere sosiale taps- og nederlagsopplevelser i barndom og oppvekst. Beskrivelsene av pasienten fra venner og bekjente skiller seg vesentlig fra pasientens eget selvbilde og opplevelse av oppnådde prestasjoner. I enkelte tilfeller vil personer med en slik lidelse være bevisst at de bedriver et selvbedrag ved å overdrive egne prestasjoner, talenter og betydning, leste Tørrissen opp fra notatet.

Nederlagene som Breivik har lidd i sin streben etter rikdom, suksess og beundring, kan ha medført at han kom til et punkt i livet hvor han hadde lite å miste ifølge Johannesen.

- Det gir næring til økt risikovillighet. Med et slikt utgangspunkt vil mer ekstreme politiske og voldelige miljøer kunne gjøre pasienten mer dedikert og målrettet og bidra til at den alvorlige personlighetsforstyrrelsen utvikler seg i en destruktiv retning, leste Tørrissen opp.

Legger ikke vekt på terrornettverk

Det har vært snakket mye om det såkalte Knights Templar, et nettverk som Breivik hevder eksisterer. Under dagens utspørring valgte dommer og rettens administrator å begynne med spørsmål om hvordan Aspaas og Tørrissen tolker Breiviks påstand om at denne ridderorganisasjonen finnes.

- Vi har ikke funnet grunnlag til å ta stilling til hvorvidt Knights Templar har liten kjerne av sannhet eller om det er noe Breivik har funnet på selv. Han presenterer dette som en storslått, paneuropeisk organisasjon i manifestet sitt, og mente at store ødeleggelser kunne spares hvis han kom i forhandlingsposisjon. Dette har vi sett bort fra i vår vurdering av Breivik.

Arntzen fortsatte utspørringen og ønsket å vite hvorfor de sakkyndige Tørrissen og Aspaas hadde sett bort fra hans voldsforherligelse. Det var et tema som rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby mente var av større betydning.

- Nå er vi under drøfting av psykose, og man kan ikke si at terrorhandlinger i seg selv er et psykotisk symptom, men den utfordrer oss i å lete etter psykotiske symptomer.