Grete Rasmussen (47) fra Namsos har aldri vært på noen trenddietter før. Langvarige slankekurer er ikke noe for henne. Men i høst fikk hun høre om 5:2-dietten av noen svenske venninner.

- Ei hadde gått ned 12 kilo, uten å føle at hun hadde slanket seg. Så etter jul begynte jeg også, sier Rasmussen.

Pizza i helgene

Nå inntar hun under 500 kalorier mandag og torsdag. Disse dagene spiser hun kun middag, gjerne av kyllingfilet og grønnsaker. Kanskje blir det også en grønnsaksjuice til frokost. Resten av uka er kostholdet som normalt, og pizza står gjerne på menyen både lørdag og søndag. Siden jul har hun gått ned noen kilo, i en periode hvor hun ellers antar at hun ville ha lagt på seg på grunn av mange festlige lag.

- Jeg mener dette er noe alle kan klare. For meg fungerer det helt supert, siden det handler om en dag av gangen. Mandag er jeg litt lei av mat etter helga, og torsdag begynner jeg å glede meg til neste helg, sier Rasmussen.

Hun har oppmuntret mange til å starte på dietten, etter å ha fått egne, gode erfaringer. Også samboeren er med.

- Jeg mener man blir litt skjerpet ellers i uka også. Det er ikke slik at jeg blir fristet til å overspise de andre fem dagene, selv om jeg har spist lite mandag og torsdag.

BBC-dokumentar med ringvirkninger

5:2-dietten har økt voldsomt i popularitet de siste månedene. Det hele startet med BBC-dokumentaren «Spis, fast, og lev lenger» som ble vist for norske tv-seere ved årsskiftet.

I dokumentaren prøver legen Michael Mosley ut flere ulike måter å faste på, og blir overrasket over resultatene. To av Mosleys bøker lå på henholdsvis første og sjuende plass på bestselgerlisten hos bokhandlerkjeden Notabene i uke 8.

Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius er ikke ensidig negativ til dietten, og synes forskningen om hvilken effekt faste kan ha på helsa er spennende. Noen studier på dyr tyder jo på at fasting, eller det å spise svært lite, kan redusere risikoen for sykdom.

- Likevel er det viktig å være klar over at studier på dyr ikke automatisk kan overføres til mennesker, og at det trengs mye mer forskning på akkurat dette, sier Borchsenius.