Oppdalsbonden Ola Krokann gikk til sak mot staten etter at han ikke hadde fått erstattet alle sine tapte sauer og lam som tapt til rovvilt. Han krevde at alle dyr ut over normaltapet måtte erstattes i områder med forekomst av rovvilt.
Frostating lagmannsrett var ikke enig i at utgangspunktet måtte være at alle dyr var tapt til rovvilt, og slo fast at det må foretas en konkret helhetsvurdering av alle mulige tapsårsaker. Lagmannsretten kom likevel til at vedtaket var ugyldig, fordi det ikke var foretatt en tilstrekkelig bred vurdering av andre mulige tapsårsaker enn rovvilt.
Vil ha ro
Etter at Krokann-dommen ble rettskraftig, mottok Miljødirektoratet 77 begjæringer om omgjøring av andre vedtak om rovvilterstatning. I møte 20. august mellom Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og klima- og miljøminister Tine Sundtoft anmodet organisasjonene om at alle som hadde bedt det, måtte få en ny realitetsbehandling av sine erstatningssaker.
- Vi har merket oss ønsket og begrunnelsen fra bondeorganisasjonene om ny realitetsbehandling. For å skape mest mulig ro om saken, er vi kommet til at begjæringene som Miljødirektoratet mottok i kjølvannet av Krokann-dommen, bør bli gjenstand for en ny vurdering i forvaltningen. Forutsetningen må imidlertid være at de som fremmet omgjøringsbegjæring bekrefter at de ønsker en slik realitetsbehandling, sier Sundtoft i en pressemelding.
- Bøndene skal merke at Sp er ute
Rovdyrpolitisk talsmann for Høyre, Eirik Milde, er glad for at Miljødirektoratet nå må behandle erstatningssakene på nytt.
- Bøndene skal merke at Senterpartiet har blitt byttet ut med Høyre i regjering, sier rovdyrpolitisk talsmann i Høyre Eirik Milde.
- I tillegg til dette har regjeringen styrket de regionale rovviltnemdenes myndighet, økt beredskapen for uttak av rovdyr og innført behandlingsfrister i rovviltforvaltningen, sier Eirik Milde.
En ny gjennomgang vil bli foretatt av direktoratet, blant annet av hensyn til en mest mulig lik behandling av sakene. I saksbehandlingen vil forvaltningen kunne trekke inn ikke bare kunnskap som er til fordel for søker, men også kunnskap som er til ulempe for søkers krav. Resultatet vil i prinsippet kunne bli at noen får redusert tidligere erstatningsutbetaling. Direktoratet vil fatte nye vedtak i alle 77 sakene som gjennomgås, uavhengig av om erstatningsbeløpet endres eller ikke. Vedtakene kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
Klima- og miljødepartementet sender i disse dager ut brev til alle de som har bedt om omgjøring av sine saker og ber dem bekrefte at de ønsker en realitetsbehandling av sin omgjøringsbegjæring.