Røyken stiger fortsatt fra huset på Rydningsodden – og er fortsatt omringet av vann.
Klokka 14.19 fredag er hele familien Viken samlet. Med traktorskyss har de kommet seg over flomvannet og ekteparet Jan og Brit får for første gang etter at de ble reddet ut fra eiendommen med egne øyne se ruinene som ligger igjen.
Viken går med hendene i bukselomma i den sure vinden mens han ser seg rundt.
– Vi må bare ta oss litt igjen, sier han til Namdalsavisa før han går videre – og opp det som bare for ett døgn siden var inngangstrappa til huset.
Knust etter å ha blitt rammet av flom og brann på samme dag
Restaurert
Våningshuset måtte de restaurere etter flommen i 2006. I 2010 kunne de endelig flytte tilbake. De fikk imidlertid bare fem år i det nye huset. Så lå det i ruiner.
– Der er kasserollene, sier Jan mens kona Brit og dattera Monika står på det som en gang var kjøkkenet.
– Det er ikke mye å redde her, sier de før Monika griper rundt dattera Celine og kysser henne på panna.
Overtent hus raste sammen
Ekteparet stopper opp og ser ned i brannruinene; før Jan sukker oppgitt:
– Nå er jeg passelig lei av å bygge opp dette huset, sier han og fortsetter:
– Jeg blir umotivert.
Dattera Monika snur seg mot faren og sier noen trøstende ord.
– Jeg synes dere er tøffe jeg, pappa.
Stor støtte
Hele familien Viken var samlet på branntomta i går ettermiddag. Monikas ektemann, Geir Andre Leithe kom opp med barna fra Namsos. Med seg hadde han et bagasjerom fylt med gaver, klær og utstyr som butikker og venner i Namsos hadde donert bort.
– Givergleden har vært rørende. Det er kolleger til Brit som virkelig har stått opp og sørget for at de blant annet har fått klær – og venninnene til Monika har også vært fantastiske, sier Leithe mens han står foran brannruinene.
– Det er så godt at folk bryr seg. Det er en uvirkelig situasjon de står oppe i, sier Leithe.
De to barna til Monika og Geir Andre, Markus og Celine, går rundt i ruinene og finner fram brente minner. Det samme gjør barna til broren, Jan-Rune Viken og kona Mona – Siren, Synnøve og Sindre.
– Se mormor, se hva jeg fant, sier et av barna og leter fram en hvit porselensengel som er dekket av aske.
Men de mange minnene og møblene er ikke til å redde.
Huset er tapt. Men eiendommen på Rydningsodden er heimen til familien. Og det skal gjenreises.
– Det er her røttene våre er, sier Monika.
– Jeg greier ikke å tenke på det nå, men vi skal heim igjen. Det er helt sikkert, sier Jan som vet at vegen dit er lang.
– Alt det praktiske klarer jeg ikke å tenke på nå. Det får vi ta senere, sier han og løfter blikket mot vannmassene som fortsatt isolerer eiendommen.