Ingrid Bjørnsdatter Morstøl (23) og Ingrid Elisabeth Grøvdal Røskar (21) startet på litt av et eventyr 21. mai i år. Da la de i vei fra Nordkapp i Finnmark. Målet for de to spreke jentene fra Isfjorden i Romsdal er Lindesnes, helt sør i Vest-Agder.
- Akkurat nå er vi ved Storbellingen i Verdalsfjella, og dagens mål er Sandvika, forteller Ingrid Bjørnsdatter Morstøl.
I slutten av september regner jentene med å være fremme. Da har de vært på reise med sekk og teltutstyr i fire måneder.
- Da har vi gått om lag 280 mil. Denne turen er noe vi har tenkt på ei stund. Vi får en smakebit av hele landet ved å gå det på langs, sier Bjørnsdatter Morstøl.
Går to mil per dag
Hun bedyrer at det ikke har vært fristende å rekke ut tommelen eller bruke andre fremkomstmidler enn beina. Jentene tilbakelegger rundt to mil per dag. I starten av turen hadde de også selskap av hunden Silver, men han trivdes ikke så godt. Han ble derfor sendt hjem fra Alta.
De mange naturopplevelsene blir trukket frem som det aller beste med turen, og dessuten har jentene vært svært heldig med turen.
- Det har vært utrolig lange perioder med finvær. Vi har nesten kunne gå uten klær og har badet i mange vann langs reiseruta. Det har vært fantastisk. Vi har sett mange fjellområder fra sin beste side, sier 23-åringen.
Det har også vært mye gjestfrihet langs veien og jentene har blitt kjent med mange hyggelige mennesker.
- Vi møtte en kar som skrøt av oss, og mente vi var en utdøende rase. Nå er det få som legger ut på lengre turer. De fleste går en topptur på én dag, sier hun.
Gnagsår i starten
Det har ikke vært noen store problemer underveis, bortsett fra noen gnagsår i starten, et tilfelle av snøblindhet hos Ingrid Elisabeth og mye snøsmelting da de var lenger nord.
- Det har gått veldig bra. Og vi har ikke blitt lei av hverandre ennå.
Nå har jentene kommet til Nord-Trøndelag og foreløpig har det vært mye myr og en del tordenvær. I Lierne holdt de utkikk etter bjørnen, men så den aldri.
- Det var egentlig litt skuffende. Nå håper vi å se moskus på Dovrefjell, sier Bjørnsdatter Morstøl.
Vil inspirere andre
Jentene holder sine nærmeste og bekjente oppdatert ved hjelp av ei Facebook-side som de oppdaterer hyppig. Her får de gode ord på veien og mye oppmuntring.
- Det er utrolig mang som synes det er artig å følge med på hva vi gjør. Vi håper det kan inspirere, sier jentene.
Med en så lang tur blir savnet etter familie og venner stort, og innimellom blir jentene lei av turmaten.
- Det blir mye havregryn og tørket mat. Vi har også spist en del molter og blåbær, forteller hun.
