Regjeringen vil øke innsatsen til forskning og utvikling med 1,4 milliarder kroner til totalt 27,4 milliarder kroner. Det betyr en realvekst på 2,2 prosent, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.
– Veksten i midlene vil gjøre det mulig med mer forskning innenfor viktige politikkområder som klima, samfunnssikkerhet og beredskap og nordområdene, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
NTNU-rektor fornøyd
At ekteparet Moser, som står bak Kavli Institute for Systems Neuroscience (KISN), får 12,5 millioner, gleder rektor Torbjørn Digernes. Han er også glad for at regjeringen vil lyse ut tre nye senter for fremragende utdanning (SFU).
– Det er svært gledelig. Ordningen skal stimulere til at utdanningen baseres på det fremste innen forskning, faglig utviklingsarbeid i erfaringskunnskap, sier Digernes i en pressemelding.
NTNU får den største gevinsten av studiepoengproduksjon, med 31 millioner kroner.
– Sammen med fjorårets tildeling av nye studieplasser, er dette betaling for at vi har en meget god studiegjennomføring, ifølge Digernes.
- Triksing
Men rektoren refser regjeringen for kreativ bokføring. Bevilgningen til vitenskapelig utstyr og stipendiater er finansiert med et trekk i basisbevilgningen på totalt 50 millioner i sektoren, av dette trekkes sju millioner fra NTNU, ifølge en pressemelding fra NTNU.
– Dette er triksing med tall. Og kutt i basisbevilgningen er det siste sektoren trenger; handlingsrommet er trangt nok fra før, sier Digernes.
47 mill til klimaforskning
Regjeringen foreslår en satsing på klimaforskningen med 47 millioner kroner i 2013.
– Klimaendringene er omfattende og skjer raskt. Vi må derfor prioritere klimaforskning og hvordan vi effektivt kan ta i bruk ny kunnskap, sier kunnskapsministeren i en pressemelding.
NTNU kaller dette en minimumssatsning.
– Dette er en minimumssatsing som må til for å legge grunnlaget for en bærekraftig utvikling. At en del av midlene øremerkes samfunnsvitenskapelig og humanistisk klimaforskning er også viktig. Vi trenger en samfunnsvitenskapelig tilnærming for å skjønne de energipolitiske utfordringene Norge og verden står overfor – slik NTNU satser gjennom Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES), sier Digernes.
