- Det var en hard kamp å komme seg opp igjen. Jeg har vært på den andre sida, og det var stupmørkt. Til å begynne med var jeg helt hjelpeløs, og måtte lære å stå, gå og kle på meg selv helt på nytt, forteller Jan Arthur Aune.
Lite visste han da om at han seks år senere skulle hente hjem to gull i Nordisk mesterskap i håndbak – ett i handikapklassen og ett i åpen klasse i konkurranse med funksjonsfriske.
Store skader
For seks år siden var Aune og noen kamerater på motorsykkeltur på Fosen, da de ble overrasket av regnvær. Den fuktige veibanen i kombinasjon med dieselsøl, gjorde at Aune mistet kontroll over sykkelen, kom over i motsatt kjørebane og kolliderte med en møtende bil.
- Jeg lå 18 dager i koma. Det er ikke bare den ene arma som er borte, jeg måtte fjerne ei lunge i tillegg til at det høyre beinet, som også sto i fare for å måtte amputeres, i dag er kortere enn det andre. Alt i alt har det gått bra, heldigvis er hodet noenlunde i orden fortsatt. Jeg har lært å leve med skadene og de plager meg ikke mye i det daglige lenger, sier 40-åringen, som kommer fra Oksvoll på Fosen, men bor i Trondheim og trener ved Selsbakk treningssenter.
Konkurransemennesket våknet
Aune trente mye også før ulykken, da han var aktiv innen mellom- og langdistanseløping, styrkeløft og kampsport. Så da han kom seg på fote igjen, var det aldri et alternativ å legge opp. Han prøve å fortsette med styrkeløft, men kroppen sa stopp.
- Jeg må ha mål, hvis ikke blir jeg sur og grinete. Jeg måtte bruke muskelmassen til noe fornuftig. Håndbak var noe jeg begynte med litt for moro skyld, men som det konkurransemennesket jeg er, ble jeg fort bitt av basillen, sier Aune, som har trent håndbak med konkurranser som mål de siste tre årene. Det har gått framover steg for steg, med stadige forbedringer når det gjelder teknikk, styrke, spissing av treningen og opplegget rundt. I takt med evnen har også lysten økt.
Tidligere har han en tredje plass som beste resultat fra norgesmesterskap. Egentlig hadde ikke Aune tenkt å melde seg på til Nordisk mesterskap, han mente han hadde trent for lite spesifikk håndbaktrening i sommer. Så merket han da det nærmet seg at formen var overraskende bra.
- Det viste seg at jeg var i kanonform under mesterskapet, så noe må jeg ha gjort riktig, smiler han.
Bryter med hele kroppen
Det endte med gull i handikapklassen, samt i åpen klasse for brytere under 70 kilo.
- Det var tøffere å vinne åpen klasse, så klart. Svenskene er harde, de er så ekstremt raske. Det er ikke der min styrke ligger, men jeg var sterkest denne gangen. Fordelen er at jeg har en større kropp, og lengre arm, enn de andre som konkurrerer i samme vektklasse, forklarer han.
- Hvordan kompenserer du for at du mangler en arm til å bruke som motvekt?
- Jeg stiver av med beina og bruker absolutt hele kroppen. Magen var blå og gul da jeg kom hjem, det sier litt om belastningen. Kona var ikke så veldig imponert, men det er bedre enn alternativet, som er å sitte sur og grinete i sofaen, ler Aune.
Han forklarer at han trener mye på balanse og på å bruke hele kroppen aktivt. Bruke flest mulig muskelgrupper mens du angriper én muskel hos motstanderen. Håndbak er ikke bare teknikk eller bare styrke, skal du nå langt må du beherske begge deler, forteller den nybakte mesteren.
– Jeg trener mye alternativt, mye kjernemuskulatur og en del ren kondisjon. Men ingenting på måfå, alt spisses inn mot håndbak, men av 12–15 treningstimer i uka, er kun halvannen til to timer ren håndbaktrening, forklarer han.
Satser mot VM
I Trondheim trener han med flere godt meritterte håndbak-utøver, fire-fem av dem trener sammen jevnlig. Miljøet i Trondheim og Norge er likevel lite i forhold til i Sverige og Europa for øvrig. Og mestertittelen forplikter:
- Nå har jeg lagt lista. Jeg er ikke en glad amatør lenger, jeg er blitt den alle jager. Jeg kunne selvsagt lagt opp på topp, men det er ikke meg. Nå er målet norgesmesterskapet til neste år, der jeg håper å gjøre det så bra at jeg blir kvalifisert til VM. Der er nivået steinhardt, en helt annen divisjon, sier Aune, som håper å bli tilbudt landslagsplass etter helgas resultater.
- Men jeg har det ikke travelt, selv om jeg har passert 40. I styrkeidretter kan du holde høyt nivå langt oppi åra, i tillegg går det an å satse i veteranklassen, sier en fornøyd nordisk mester.
