20. januar sprakk nyheten om mulig utbrudd av kugalskap ved en gård i Nord-Trøndelag. I dag - to uker senere - snakker bonden med media for første gang.
Les også: Kugalskap påvist
Bonden fra Innherred, som driver et småbruk med et tjuetalls dyr på hobbybasis, har fortalt sin versjon av historien til Trønder-Avisa.
- Det ble en surrealistisk situasjon, sier bonden, som stiller anonymt av hensyn til næringa.
Følte enorm lettelse
Etter omfattende tester i England, ble det klart at ammekua til trønderbonden led av atypisk BSE. Det er den ufarlige typen kugalskap. Mattilsynet konkluderte med at påvisningen av BSE hos den aktuelle kua ikke fikk betydning for mattryggheten.
- Hva tenkte dere da det ble 100 prosent klart at det var ufarlig kugalskap?
- En enorm lettelse. TIl tross for at vi var rimelig sikre, så kjente vi at det var dette vi trengte for å gå tilbake til hverdagen, sier bonden videre til Trønder-Avisa.
Kua som fikk påvist atypisk BSE var15 år, og hadde blitt avlivet på grunn av skade i en fot før mistanken om kugalskap oppsto.
- Kunne skjedd hvem som helst
Ifølge bonden kan atypisk kugalskap utvikle seg med en risiko på én til én million.
- Heldigvis er det ingen som har noe skyld i dette. Det kunne skjedd hvem som helst, og det var vi som trakk det lengste strået denne gang, sier han.
Regiondirektør i Mattilsynet, Bjørn Røthe Knudtsen, sier at dyreholdet hos innherredsbonden er svært veldrevet og at de har hatt et godt samarbeid.
- De har god oversikt og en veldig solig sporbarhet hos dyrene. Både når det gjelder gjødsel, fôr og dyr som går inn og ut av besetningen, sier Røthe Knudtsen til Trønder-Avisa.
BSE er en dødelig storfesykdom som påvirker dyrets sentralnervesystem. Sykdommen ble først diagnostisert i Storbritannia i 1986. Senere ble det oppdaget at sykdommen også har en atypisk form. I motsetning til den opprinnelige formen for BSE, som smitter gjennom fôret dyret spiser, skal atypisk BSE oppstå spontant.