Før Ap-landsmøtet fastholder han at Trondheim er et rødgrønt utstillingsvindu – til tross for at kommunen er i økonomisk krise.
Han er Aps fremste mann fra Sør-Trøndelag. Mangeårig sentralstyremedlem og regjeringsmedlem, og utropt som en av Aps kronprinser. I dette intervjuet forteller han om hvordan han ser for seg sin egen politiske framtid. Samtidig framfører han et iherdig forsvar av Rita Otterviks styring av Trondheim – som står i fare for å bli satt under administrasjon og har et underskudd på over 200 millioner kroner i 2008.
– Situasjonen i Trondheim forteller at én enkelt beslutning av Frp og Høyre, salget av Trondheim Energiverk, får langtidskonsekvenser. Når man ikke lenger har en jevn inntektsstrøm, men blir avhengig av avkastningen på børsen, får vi det resultatet vi ser nå, sier Giske.
- Hadde ikke noe valg
– Men er det da riktig å budsjettere med en børsavhengig avkastning?
– De har ikke noe annet valg. Dette er inntekter Trondheim har vært avhengige av i alle år. Uten finanskrisen hadde Trondheim hatt en fullt ut håndterbar situasjon.
– 2008 var ikke et kriseår, likevel går Trondheim i underskudd?
– Det meste skyldes kraftfondet og et godt lønnsoppgjør.
– Og da er det greit å gå med underskudd?
Må ha balanse
– Trondheim må ha balanse. Men da vi overtok i Trondheim var det bygd én eneste offentlig barnehage på 14 år – likevel gikk byen med underskudd da vi overtok. Klart det koster penger, men det fins ikke noen bedre måte å bruke pengene på enn barn og unges oppvekstvilkår.
– Så Trondheim er fremdeles et rødgrønt utstillingsvindu?
– Absolutt. Trondheim er den første storbyen som fikk full barnehagedekning og det bygges barnehager og skoler for en million om dagen.
– Er Trondheim Norges mest velstyrte by?
– Som pendler registrerer jeg i hvert fall at det er noe helt annet med Oslo enn Trondheim. Levekårsforskjellene er mye større i Oslo. Jeg er bekymret over utviklingen og føler den samme uroen som mange andre. Man skaper ikke et trygt samfunn uten å redusere forskjellene.
– Hva har vært vanskeligst de siste fire årene i regjering?
Likt verdigrunnlag
– Å lage flertallsregjering har vært nytt for alle. Ap har aldri sittet i regjering med andre, Sp har aldri gått til venstre og SV har aldri sittet i regjering. Det er nye roller, men det gikk raskt. Mange har kanskje vært mest overrasket over hvor vellykket det er med Kristin Halvorsen som finansminister, og Sp har overraskende lett funnet sin plass. Ola Borten Moe får tilgi meg, men jeg tror årsaken er at verdigrunnlaget er veldig likt: Vi er sosialdemokratiske partier alle tre.
– Hvilke saker har vært vanskeligst?
– Det er i skjæringspunktet vekst/vern: rovdyrpolitikken, oljeboring i Lofoten, gasskraftsaken. Men også i flyktningpolitikken, hvor SV tok dissens.
Partiet står samlet
– Sør-Trøndelag Ap går for varig vern av Lofoten. Er du enig?
– Vi fant en løsning på gasskraftsaken ved å satse milliarder på utvikling av CO2 som en ressurs. Jeg er overbevist om at vi vil finne en tilsvarende løsning i Lofoten-konflikten som kombinere vekst og vern. I løpet av mine 25 år i Ap har jeg aldri opplevd partiet mer samlet. Det handler nok om politiske realiteter, vi er mer enige om sakene. Dessuten handler det om at det er svært god kjemi mellom de ledende politikerne i Ap.
– Du og Jonas Gahr Støre regnes som kronprinsene. Hvilket forhold har dere?
– Vi som jobber 15 timer i døgnet har begrenset anledning til privat kontakt – det blir på et litt mer overordnet nivå. Men vi har et veldig godt fellesskap. Det er egentlig bare de 18 andre statsrådene som skjønner hvordan du har det i jobben. Det blir en god fortrolighet.
Norges mest krevende jobb
– Er du klar til å ta over etter Jens når han en gang går?
– Det der har jeg et veldig avslappet forhold til. Jens Stoltenberg skal sitte veldig lenge.
– Men er det en jobb du kan tenke deg?
– Når man ser statsministerjobben på nært hold er det ingen med vett og forstand som kan gå rundt og ønske seg jobben. Jeg tror det er den mest krevende jobben du kan ha i Norge.
– Hva vil stå igjen etter Trond Giske om man ser tilbake om 20 år?
– De politiske resultatene! Terningkastene og personlig popularitet er totalt uinteressant. Kulturløftet som har gitt tidenes endring i synet på kulturpolitikken, kirkeforliket, rockemuseet, frivillighetsmilliarden.
Miljøet viktigst
– Men i løpet av de neste 20 åra får du vel gjort mer?
– Hver generasjon har sine utfordringer. Velferdsstaten var 50- og -60-tallet, likestillingen står igjen fra Gro-epoken. Vår generasjons store prosjekt er å berge miljøet. Det må store endringer til på dette feltet. For eksempel innenfor energiproduksjon og samferdsel. Miljøengasjementet har vært viktig for meg hele mitt politiske liv.
– Så miljø er den viktigste saken nå?
– Det er én av de viktigste sakene – og vår generasjons viktigste.
– Men krever ikke klimasaken at den er øverst på dagsorden?
– Den må være høyt på dagsorden. Vi må omstille oss til en bærekraftig måte å leve på, samtidig som vi opprettholder levestandarden.
– Hvorfor må levestandarden opprettholdes?
– Det er fullt mulig å kombinere vår levestandard og livskvalitet med miljøhensyn. Det senker for eksempel ikke vår livskvalitet å ta buss framfor bil dersom tilbudet er godt.
