Bosniske Bakira Hasecic er i Trondheim for å snakke om det mørkeste kapittelet i sitt liv.

Hun er en av de mange kvinnene som ble brutalt voldtatt under den blodige Bosnia-krigen. I to måneder, fra april til juni 1992, ble Hasecic utsatt for voldtekter på tre ulike steder, blant annet i kjelleren på politistasjonen i hjembyen Visegrad. Hun ble tvunget til å se på mens datteren ble voldtatt. Søsteren døde i en av Bosnias beryktede voldtektsleire.

- Planlagt og systematisk

Siden har hun viet livet sitt til at overgriperne også skal dømmes for voldtekter og seksuelle overgrep.

- Mitt mål er at alle som har deltatt i krigsforbrytelser skal stilles for retten, sier Hasecic til Adresseavisen.

Over 20 000 kvinner, og menn, anslås å ha blitt utsatt for voldtekter under krigen i hjemlandet. Systematisk bruk av voldtekt i krig er en bevisst og velkjent krigsstrategi. Hasecic leder Association of Women Victims of War, en organisasjon som bistår ofrene for voldtekt og seksualisert vold fra krigen. De har avgitt flere sentrale vitneprov under rettsakene etter krigen, og jobber systematisk for å identifisere og få stilt krigsforbrytere i retten. Hasecic vitnet selv mot bosnisk-serbiske Milan Lukic, som ble dømt til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser av FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Hasecic og flere har reagert sterkt på at han ikke ble tiltalt og dømt for voldtekt og seksuelle overgrep, og mener ofrene ikke har fått tilstrekkelig oppreisning.

- Voldtekt av kvinner var deres sterkeste våpen. Det var planlagt, og det var systematisk. Mange kvinner greide aldri å flytte tilbake til stedet de var fra etterpå. Der møtte de gjerningsmennene som gikk fritt rundt.

Flyttet vekk etter overgrepene

Selv flyktet hun til Gorazde, 40 kilometer unna hjembyen Visegrad, etter overgrepene. Hun husker hvor uren hun følte seg: Hun forteller hvordan hun skrubbet og skrubbet seg etter voldtektene.

- Jeg følte jeg aldri ble ren nok. Først var jeg langt nede. Jeg visste at de gjorde det mot meg fordi jeg var muslim. Jeg følte mye skam, det var veldig vanskelig. Så tenkte jeg at jeg måtte gjøre noe for andre kvinner, og at alle som har begått en krigshandling, skal stå til rette for det, sier hun.

- Kvinner ekstra utsatt

Sykepleier Edhija Mahic ved Dialogsenteret i Trondheim har jobbet med minoritetsspørsmål i flere år, og vet at problemstillingen er høyaktuell med flyktningestrømmen til Europa fra krigsherjede land.

- Kvinner på flukt og i krig er mer sårbare for vold og overgrep. Vi vet det kommer kvinner som er voldtatt hit. De snakker ikke om disse tingene, men kan bære på traumer og ha helseproblemer når de kommer hit. Mange føler stor skam, sier Mahic.

- Aldri glemme

Hasecic blir beskrevet som en markant og kompromissløs stemme. Hun markerte seg blant annet som en sterk motstander av Angelina Jolies spillefilm fra Bosnia-krigen.

Inger Skjelsbæk, førsteamanuensis i psykologi ved Universitet i Oslo og professor II ved Institutt for fredsforskning, er ekspert på seksualisert vold og har jobbet mye med krigsvoldtektene i Bosnia.

- Hasecic er en sentral dame når det gjelder oppfølgningen av seksuelle overgrep under krigen, og en viktig pådriver for vitnemålene i Haag. En sterk og viktig stemme, og sterke stemmer blir ofte kontroversielle. Konflikten i Bosnia er ikke over, den har bare gått over i en kald fase, sier Skjelsbæk, som har intervjuet Hasecic tidligere.

Bakira Hasecic trosset skamfølelsen, hevet hodet og snakket. Hun er også aktuell med en bok, der organisasjonen hennes har dokumentert kommuner der menn og kvinner ble brutalt voldtatt, der ofre forteller sin historie og de navngir dømte forbrytere.

Hun er opptatt av at grufullhetene som fant sted ikke må glemmes.

- Generasjonene som kommer etter oss skal vite om det som skjedde, Hasecic.

- Det er veldig vanskelig for en mor å se datteren bli voldtatt uten å kunne gjøre noe.