- Jeg ville aldri akseptert at min sjef hadde gitt meg den mistilliten at jeg måtte tisse på et glass for å bevise at jeg ikke er ruset. Det skal folk slippe i arbeidslivet. Det er integritetskrenkende, og derfor lovregulert i arbeidsmiljøloven, sier kommunikasjonsdirektøri Datatilsynet, Ove Skåra.

Han sier at det er en høy terskel for at rustesting av ansatte er greit.

- Det må gjelde stillinger der det er særlig risiko for at skader kan skje og det er nødvendig for å verne liv og helse. Det skal mye til for at et utested skal tilfredstille disse kravene, sier Skåra.

Nesten 300 000 personer i Norge mellom 16 og 34 år har prøvd cannabis. «Sebastian» og «Chris» røyker hver dag.(PLUSS)

Vil ikke ha dop på Barmuda

I forrige uke skrev Adresseavisen om at de ansatte på utestedet Barmuda i Trondheim har skrevet under en avtale med arbeidsgiver om at de når som helst kan narkotikatestes.

- Vi er ikke interessert i å ha folk som er rusa på narkotika på våre utesteder. Det er ikke gøy å være på jobb å oppleve at ei ung jente kollapser på grunn av dop. Derfor har vi gjort tiltak som gir et tydelig signal om hva vi mener om narkotika, sa daglig leder Jan Tore Fladvad ved Barmuda.

LES OGSÅ (PLUSS): Beslaglegger tre ganger sterkere cannabis

Fladvad sier at de så langt ikke har hatt behov for å narkotikateste noen, og at avtalen er frivillig å skrive under på. Tillitsvalgte på Barmuda sier at de ansatte synes det er greit å ha denne avtalen med arbeidsgiver.

Skåra i Datatilsynet mener imidlertid at et samtykke fra arbeidstaker ikke bør vektlegges, siden det er vanskelig å si om det er helt og fullt frivillig.

- Nye ansatte vil føle det som et press å skrive under når alle andre har gjort det, selv om de egentlig ikke vil, sier Skåra.

LES OGSÅ (PLUSS): - Mer vanlig at man har prøvd hasj enn at man ikke har prøvd

- Må ha saklig grunn

Arbeidstilsynet viser til loven som sier at arbeidsgiver bare kan iverksette kontrolltiltak ovenfor arbeidstaker når det er saklig grunn i virksomheten, og det ikke innebærer en uforholdsmessig belasting for arbeidstaker. Ansatte skal også vite formålet med tiltaket, konsekvenser av det og antatt varighet.

- Arbeidsgiver kan bare kreve at medisinske undersøkelser skal foretas når det følger av lov eller forskrift, ved stillinger som innebærer særlig risiko eller når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse, skriver rådgiver i Arbeidstilsynet, Stian Helnes, i en e-post til Adresseavisen.

LES OGSÅ (Pluss): 35 ungdommer tatt i narkoaksjoner i Trondheim

Helnes kommenterer ikke Barmudas avtale, men viser til en sak fra 2004, da Datatilsynet avdekket rutiner for rusmiddeltesting av ansatte i et vaktselskap. Testingen var basert på et samtykke fra ansatte, men Datatilsynet vurderte et slikt samtykke som ikke tilstrekkelig grunnlag for rustester.

Saken ble brakt inn for Personvernnemda, som heller ikke tillot tiltak for å kontrollere rusmisbruk av samtlige ansatte generelt. Når det gjaldt testing i forhold til den gruppen ansatte som utfører vektertjenester uttalte Personvernnemnda at en testing kunne være tilstrekkelig begrunnet hvis vaktselskapet etter omstendighetene fant at dette var nødvendig for å verne liv eller helse.

LES OGSÅ (Pluss): Kvinne (28): - Jeg var farlig nær å bli en del av statistikken

- Kun ved mistanke

Jan Tore Fladvad viser også til saken om vaktselskapet fra 2004, og bruker den som et argument for at Barmuda ikke gjør noe lovstridig.

- Vi har ikke generell kontroll av de ansatte. Kun ved skjellig grunn til mistanke om misbruk av ulovlige rusmidler – og slik vi tolker uttalelsen, så er vi da innenfor hva som er akseptert, sier Fladvad.

Ove Skåra i Datatilsynet sier at det er en høy terskel for at rustesting av ansatte er greit,o g at det må gjelde stillinger der det er særlig risiko for at skader kan skje og det er nødvendig for å verne liv og helse. Foto: Datatilsynet
- Da ei jente kollapset på grunn av noe hun hadde fått i seg, sa jeg; nok er nok, sier daglig leder Jan Tore Fladvad ved utestedet Barmuda i Trondheim. Foto: Privat