- Våre forgjengere hadde ikke de samme mulighetene som vi har på å sjekke kvaliteten på steinen. Dermed er det store mengder stein som må skiftes, utforklarer Rune Langås, fagleder ved Nidraos Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

Dårlig stein

På 1870-tallet startet restaureringen av Nidarosdommen for fullt, og det ble i hovedsak hentet ut Grytdalstein fra Gauldalen. I senere tid har man funnet ut at denne steinen inneholder mye skadelig innhold.

- Denne steinen er full av jern, svovel og tremolitt og den forvitrer fort, sier Langås.

Samarbeid med NGU

Nå har NDR gått inn i et sammarbeid med Norges geologiske undersøkelse, for å prøve å finne nye klebersteinsbrudd. Geolog Gurli Meyer, tror de har en utfordrene jobb forran seg.

- I dag er det ingen steinbrudd som leverer kleberstein i den kvaliteten som domkirken trenger, derfor må vi finne et selv, sier Meyer på telefon fra NGU-labratoriet på Lade.

I dag jobber hun med å undersøke en steinprøve fra Mosjøen. For noen år siden oppdaget noen kolleger steinbruddet i nord.

- Det ser ut til å være en veldig bra stein, men den er ganske hard og vanskelig å jobbe med. Effektiviteten vil derfor gå ned, men steinen kommer nok til å holde i flere hundre år, sier Meyer.

Kostbar prosess

Det koster penger å utrede nye områder, og målet er at prosjektet skal skape interesse hos departementene.

- Vi håper jo at vi kan få litt økonomisk støtte, sier Meyer.

Problemet er visstnok ikke mangel på stein, men mangel på penger.

- Det er store klebersteinsforekomster i Norge. Vi har hentet stein fra Østfold og helt til Troms. Det er blant annet store forekomster i Nord-Trøndelag. Men dette handler om penger, det er kostbart å åpne et brudd, sier Langås.

Ny kompetanse

Nå jobber geologene fra NGU med katedralens steinhuggerne. Det haster med å finne nye steiner.

- Vi håper å unngå å gjøre den samme tabben som våre forgjengere. Vi har bedre måleutstyr enn for snart 150 år siden, så vi må utnytte kompetansen som finnes og NGU er en naturlig samarbeidsparter, sier Langås.

- At Norge skal gå tom for stein er jo egentlig ganske ironisk, sier Meyer.

Korveggen på nordre side av Nidarosdomen er et typisk eksempel på skader som er oppstått på grunn av forvitring. De gulnede steinene er fra Grytdal ved Støren, og må byttes ut før det blir ytterligere skade på katedralen. Foto: NGU
I høst ble prøver hentet opp fra klebersteins- forekomsten Dalhaugen i Mosjøen. Her finner de forhåpentligvis stein som kan brukes på Domen. Foto: NGU
Fagleder Rune Langås ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og Gurli Meyer fra NGU jobber med å finne nye klebersteinsforekomster. Foto: NGU