I virkeligheten handler det om en sammensmelting av strømnettet og internett.
Når det er 25 kuldegrader ute, varmtvannsberederen går for fullt, Teslaen står til lading og du skrur alle platene på den nye induksjonsovnen på for fullt – da nærmer det seg grensen for hva strømnettet klarer å levere. NVE har beregnet at det må investeres 130 milliarder i det norske strømnettet innen 2025. Toppene i forbruket gjør at nettet må ha enorm kapasitet, mens det til andre tider er dårlig utnyttet.
- Det er som bygge en seks felts motorvei som bare blir fullt utnyttet ti timer i året, sier NTNU-professor Kjell Sand. Han og sjefforsker Gerd Kjølle ved Sintef mener at minst 15 milliarder av investeringene kan spares i overgangen til et smartere strømnett (smart grid). Det nye laboratoriet som åpnet ved NTNU/Sintef onsdag skal være et verksted for å teste teknologien bak det som skal bli en smartere, billigere og mer miljøvennlig strømforsyning.
Må testes
- Ingen vil investere i løsninger hvis de ikke er trygg på at det vil virke. En power-point duger ikke. I det nye laboratoriet kan alle nye smarte teknologier og systemer testes. Vi kan simulere alt fra mikrokraftverk til råsterke likestrømsforbindelser i Nordsjøen. Skal vi få til en effektiv utnyttelse, må kraftnettet digitaliseres, sier professor Kjell Sand.
Strømkundene gjør ikke som forventet
Han regner med at alt utstyret vi omgir oss med i fremtiden vil være på internett, og alt vil kunne snakke med hverandre. Som eksempel nevner han at 95 prosent av alle elektrovarene Samsung leverer i dag er forberedt for internett.
Forbruker og produsent
Forbrukeren skal ikke bare få mer styring over strømforbruket sitt, stadig flere vil også være leverandører av fornybar kraft, gjennom mikrokraftverk, solcelleløsninger og lignende. Å levere kraft inn på nettet – og få betalt for det – krever avansert styring.
Norge er ikke først ute med et laboratorium for smarte nett, men Sand mener nyinvesteringen vil bringe landet i front.
Seks områder Norge bør satse på
- Tyskland ligger lenger fremme enn oss i satsing på lokal ny fornybar energi. Derfor har de hatt behov for en raskere digitalisering av strømnettet enn vi har. Men vi kommer før mesteparten av Europa fordi vi er realtivt langt fremme med smarte strømmålere, sier Kjell Sand.
Smart i Steinkjer
De smarte strømmålerne er en liten datamaskin som erstatter den «dumme» måleren i sikringsskapet ditt. Disse betyr at kunden får bedre informasjon om strømbruken, en mer nøyaktig avregning og muligheter for automatisk styring av forbruket.
I Steinkjer har over 800 husstander fått installert slike målere av NTE. Resultatene viser at energibesparelsen ligger på omkring 10 prosent årlig. Fra 2019 skal alle norske husstander ha installert smarte målere.
Forsker for 360 millioner
Det nye laboratoriet skal også være arena for forskning, utdanning og samarbeid med internasjonale aktører. Nærmere 40 prosent av virksomheten vil være rettet mot utdanning, på master- og doktorgradsnivå.
En viktig bruker av laboratoriet blir Cineldi (Centre for intelligent electricity distribution), som inngår i Forskningsrådets program Forskningssentre for miljøvennlig energi.
Forskningssentre for miljøvennlig energi
Cineldi har 360 millioner til rådighet de neste åtte årene. Sintef Energi er vertskap for det nyetablerte senteret, med NTNU som viktigste partner. Seks forskningsgrupper ved Sintef Energi og Sintef IKT og 15 grupper ved NTNU i Trondheim og Gjøvik er med.
Nye produkter også
Cineldi skal bidra til at Norge får et smartere energisystem med et fleksibelt, robust og rimelig strømnett, mer fornybar energi, elektrifisering av transport og mer effektiv energibruk. Cineldi har en rekke partnere fra kraftbransjen med, og senteret skal bidra til utvikling av nye produkter og tjenester.