Kommunikasjonsrådgiver og Høyre-mann Knut Røe har det siste kapittelet i boka «Røde Ritas Regime». Der tar han blant annet for seg medias rolle gjennom Rita Otterviks 13 år som ordfører. Han trekker frem at det er påfallende lite skriverier i rikspressen om hennes regime. Han er heller ikke direkte imponert, snarere tvert imot, over hvordan Adresseavisen som «den eneste fullskala nyhetsredaksjonen som på profesjonelt vis dekker Trondheim» har gjort undersøkende journalistikk på hennes regime.
Les kommentaren: Elsket av få, beundret av alle
- Latt det politiske sporet ligge
«Ser vi på Adresseavisens dekning av Ritas regime i Trondheim i 13 år, er det noe som glimrer ved sitt fravær. I strømmen av notiser, reportasjer og kommentarer om tjenesteproduksjon, fagledelse og politikk i Trondheim kommune leter man forgjeves etter systematisk, kritisk journalistikk på hvordan det politiske regimet utøver makt. Undersøkende Adressa-journalistikk på aktiviteten i Rådhuset forekommer, men da er det gjerne fagsjefer som blir ettergått. I den grad Rita blir bedt om å kommentere, sier hun det politiske ledere av hennes kaliber alltid sier i første omgang: Dette er alvorlig, slik skal det ikke være, nå er det viktig at rådmannen snur hver stein og rydder opp. Og så blir det med det. I hele 13 år har Adresseavisen i det store og hele latt det politiske sporet ligge og heller fulgt det faglige»
Røe skriver videre at aviser i de andre storbyene, Stavanger, Oslo og Bergen naturligvis «ville ha drevet undersøkende journalistikk på et politisk regime som har stålkontroll i en snart en mannsalder»
Les også: - Otterviks maktposisjon er urokkelig
Les også: Ottervik er stolt av å være sta
Gir Adressa tips
Røe stiller flere spørsmål om hvorfor Adresseavisen, den tidligere høyreavisen, har latt være å undersøke hvordan politisk makt er blitt utøvd av Ritas regime gjennom 13 år i Trondheim. Han lurer blant annet på om det er:
* Manglende redaksjonell ledelse?
* Frykten for å bli oppfattet som høyreavis?
* At posisjonen som nyhetsmonopolist virker sløvende, og at ingen andre journalistmiljøer puster Adresseavisen i nakken?
Han avslutter sitt kapittel med å gi Adresseavisen 12 tips til saker han mener journalistene bør se nærmere på for å gi leserne alternative fortellinger om Ritas røde regime, og at det ville ha bidratt til større åpenhet, både i og utenfor Rådhuset.
Blix: – Feil
Adresseavisens sjefredaktør fra våren 2007 til våren 2015, Arne Blix mener Røe bommer med sin kritikk.
- Adresseavisen kan alltids kritiseres for ikke å være undersøkende og kritisk på mange områder, også mot Rita og hennes 13 år som sjef. Men at vi ikke har laget kritisk journalistikk på disse 13 årene er rett og slett feil, sier Blix.
Og fortsetter:
- Hvor mange ganger har ikke Adresseavisen satt søkelys på sviktende eldreomsorg, være seg hjemmehjelp eller sykehjemssituasjonen i byen? Har ikke vi satt søkelys på forvaltningen av kapitalen med tanke på kraftfondssaken? Hva med sykefravær, skolesaker, idrett og kultur? Byutvikling? Kommunen som arbeidsgiver? Det er en lang rekke eksempler på saker vi har drevet kritisk journalistikk på saker Rita Ottervik har hatt ansvaret for, sier han.
- Ingen agenda
Samtidig sier Blix at det kan hende Røe har rett i at Adresseavisen har tatt lite tak i Otterviks personlige rolle og som ordfører. Men han benekter at det har vært annen agenda enn å gå etter de sakene som det er grunn til å sette søkelys på.
- Adresseavisen har et selvstendig ansvar å gå etter saker, men avisen speiler også den politiske debatten mellom posisjon og opposisjon. I Trondheim har den vært lite spisset, sier Blix.
Nåværende sjefredaktør Tor Olav Mørseth sier han ikke kjenner historien godt nok, men ikke oppfatter situasjonen slik som den beskrives i boka.
- Jeg er enig i at det er for lite politisk debatt i Trondheim, men det vil vi bidra til å gjøre noe med. Vi kan bli enda flinkere til å gå dypere inn i en del saker, og derfor har vi også prioritert å styrke den politiske gruppen det siste halvåret, sier Mørseth.