11 ting du trenger å vite om superbuss

Det er skrevet og sagt mye om superbuss i Trondheim. Her er 11 punkter som kan gjøre deg litt klokere.

Dette er superbussen som brukes i Malmø. Den er 24 meter, og en lignende kan sees i Trondheim fra august 2019. Foto: Karl-Johan Hjertström

Saken oppdateres.

20. august 2019 får Trondheim en helt ny rutestruktur, etter at dagens anbudsperiode for busstransporten går ut samme år. Den nye rutestrukturen ble vedtatt av bystyret i Trondheim og fylkestinget i Sør-Trøndelag mai/juni 2016. Siden sommeren er det skrevet og sagt mye om superbussene, og fortsatt er det en del uavklarte spørsmål rundt temaet.

LES OGSÅ: Folkets dom: - Ingenting er mer irriterende enn å vente på bussen

Under et folkemøte, som Adresseavisen arrangerer på Byscenen onsdag 1.mars, skal superbussen debatteres. Her er noen punkter du må kjenne til før den debatten, eller bare som interessert buss-passasjer.

1. Hva er superbuss?

Superbuss er en betegnelse på et konsept mer enn en type buss. Du kan google Bus Rapid Transit. Konseptet går på «Tenke bane - bygg buss» – da dette ikke er så kostnadskrevende. I Trondheim blir den nok en light-versjon av dette, blant annet grunnet de økonomiske rammene.

LES OGSÅ: Elbiler og taxi kastes ut av kollektivfeltet

2. Hvor skal superbussen gå?

Det blir tre superbusslinjer – kreativt kalt S1, S2, S3 - i Trondheim.

S1: Kattem/Heimdal-Ranheim.

S2: Kattem/Saupstad-Lade/Strindheim/Skovgård.

S3: Hallset-Lohove.

Disse tre linjene blir ryggraden i den nye rutestrukturen. Linjetraséene skal være mest mulig rettlinjet og kjørebanen skal ha høy standard.

3. Hva inneholder en superbuss?

Det er usikkert hvordan selve bussen blir seende ut ettersom ingen av de 56 kjøretøyene er bygget enda. I løpet av våren/sommeren 2017 blir bussene valgt etter anbudskonkurranse som AtB gjennomfører. Det er et krav at bussene blir mellom 23,9 og 25 meter, og de skal minimum ha plass til 130 passasjerer. Av disse skal minst 45 være sitteplasser.

Denne superbussen ble testet i Trondheim i 2015. Foto: jens petter søraa

4. Hva er viktig med holdeplassene for superbussen?

Alle superbussstasjonene har de samme fasilitetene, men lengden på leskur og plattform varierer med antall passasjerer og busser. Innenfor Kollektivbuen (sentrumsområdet) må det bygges plattformer på 60 eller 45 meter, slik at det kan være plass til to superbusser eller en superbuss og en vanlig buss samtidig, mens stasjoner utenfor Kollektivbuen med en superbusslinje, blir på minimum 25 meter.

Hver stasjon har et leskur, en billettautomat, en infosøyle og en skjerm. Det skal helst være kantstopp på stasjonen og ikke busslomme fordi man skal ha korte stopper. Alle som tar bussen skal gå på bussen fra den forlengede plattformen og rett inn i en av bussens tre eller flere dobbeltdører.

LES OGSÅ: Utbygging av superbuss flere hundre millioner kroner dyrere enn først beregnet

5. Må jeg gå langt for å finne holdeplass?

Dette kommer an på hva du mener er langt. De gjennomsnittlige avstandene mellom stasjonene i forslaget ser slik ut:

S1: Ca. 710 meter. S2: Ca. 710 meter. S3: Ca. 580 meter. Gjennomsnitt for alle superbusslinjene: Ca. 675 meter.

Det blir 138 superbussholdeplasser. Noen er nye, og noen er forslått nedlagt, men det er ikke endelig avgjort.

6. Hva er et omstigningspunkt?

Omstigningspunktene er steder der ruter møtes, hvor mange går av og på bussen med mulighet for bussbytte. 12 skal bygges i Trondheim (Tonstadkrysset, Husebytunet, Flatåsen, Hallset, Munkvoll, Sluppen, Nidarvoll, Samfundet, Moholt, Ranheim stasjon, Skovgård, Sæterbakken) Ifølge AtB blir Nidarvoll og Sæterbakken mer et byttepunkt.

7. Hva er et knutepunkt?

De seks knutepunktene (Heimdal, Tiller, Lerkendal, Prinsens gate, Trondheim S. og Strindheim) defineres som nav i kollektivsystemet. Dette blir stasjonsområder med kiosker og toaletter nær boliger og arbeidsplasser. De skal vokse i takt med transporten og bidra til mer kollektivbruk.

LES OGSÅ: Høyre vil slanke superbussen

8. Finnes det et rutekart?

Ja, her. (Klikk her for å få en større PDF av kartet)

Her er rutekartet slimk det er tenkt i august 2019. NB: Det kan komme forandringer. Foto: AtB

 

9. Kan man betale om bord på superbussen?

 Nei. Det er ikke mulighet for billettkjøp om bord. For å redusere stopptiden på stasjonene må det kjøpes billett før man går på bussen.


10. Får superbussen eget kjørefelt?

Nei, men det vil bli foretatt noen utbedringer av de strekningene som skal benyttes for å øke fremkommeligheten for bussen. Det er et poeng for dette tilbudet at bussen skal gå fortere og da må bussen prioriteres. Det vil i stor grad si kollektivfelt, og fra 2019 får ikke taxi eller elbiler kjøre i kollektivfeltet i sentrumsområdene. Men noen steder er det også andre tiltak. Dette er også årsaken til at noen holdeplasser foreslås fjernet slik at bussen skal kunne holde en høyere hastighet og ha færre stopp.

11. Hva koster dette prosjektet?

2,8 milliarder kroner er summen som er satt av. Bymiljøavtalen, som ble undertegnet i 2016 sørger for at halvparten av kostnadene til superbussprosjektet blir dekket av Staten og resten over Miljøpakken. Byggemidlene er øremerket «bedre fremkommelighet, kjørekomfort og standard» langs de tre superbusslinjene og skal dekke «kostnadene ved selve busstraseen med holdeplasser og knutepunkter». Denne saken påvirker ikke Trondheim kommunes økonomi skal vi tro rådmannen.

Kilde: AtB, superbussprosjektet, Trondheim kommune.

 

Mer sulten på superbuss-artikler? Her er vår samleside!

 

Hva er viktigst for deg?
Du må velge et alternativ

Adresseavisen sjekker: Superbussen

Har du tips til våre journalister som jobber med superbussen kommende uke?
Ta kontakt her på epost:

Roy Tommy Bråten
Torsten Hanssen
Christer S. Johnsen

Gikk du glipp av disse?