- Han var redd for hva som kunne skje hvis han sa ja, forteller Lars Håvik, onkelbarnet til Jakob Kalvatn fra Austefjorden i Volda.
I den norske krigshistorien er det enkelte bilder som man husker bedre enn andre, og som brenner seg fast i minnet. Bildet du ser over - fra vakten utenfor 5. divisjons kontor i Munkegata - er et slikt ett, og under 9.april-dekningen på adressa.no kom bildet frem igjen.
9. april - minutt for minutt
Så tyskerne lande på Lade
Holdt vakt foran militære områder
Også for lokalhistoriker Lars Håvik er bildet spesielt. Kanskje ikke så rart, all den tid det er hans onkel som står der passe forfjamset og usikker på hva som i all verden skjer i byen han er vakt i.
- Grunnen til at Jakob sto der var at han var med i magasinvakta, en militær avdeling som var satt ut for å holde vakt foran militære områder i Trondheim. Jakob var én av 36 personer fra infanteriregiment 11 som holdt vakt i byen. IR 11 kom fra Møre og Romsdal, og det var de som tilfeldigvis hadde vakturnusen i Trondheim 9.april 1940, sier Håvik.
Tidlig på 60-tallet dukket bildet opp for første gang i Vi Menn, og Håviks mor tok vare på bildet som et minne.
TIDSVITNER: Bodil vekket av politimesteren (pluss)
TIDSVITNER: Thorfinn rømte til Selbu (pluss)
Lite dialog
Noen år senere tok Håvik frem bildet, og viste sin onkel.
- Du ser veldig usikker ut her, sa Håvik, og henvendte seg til sin onkel.
- Ja, hva f… tror du. Jeg står her alene, og ser hva slags våpen han tyske soldaten har. Blir det kamper i byen har vi ikke mye å stille opp med. Jeg tenkte at vi hadde ligget tynt an hvis det ble bråk, svarte Jakob sitt onkelbarn.
Men ifølge Jakob var tyskeren vennlig. Nå var det ikke rare dialogen ettersom de ikke forsto hverandres språk.
- Jakob fikk tilbud om sigarett, men takket nei i frykt for hva som ville skje. Han sa han vurderte å stikke av også, men det nyttet ikke i den situasjonen han var i, forteller Lars Håvik.
TIDSVITNER: Aina skrev dagbok (pluss)
TIDSVITNER: Reidar sprengte Rørosbanen (pluss)
Hvor ble avløseren av?
- Visste han om at tyskerne invaderte Norge og Trondheim?
- Han sa han visste at tyskerne nærmet seg Norge, men han trodde det ville bli slått alarm på skikkelig vis. Men det skjedde ikke, og plutselig på morgenkvisten kom en avdeling med tyske soldater marsjerende opp Munkegata. Jakob ble mildt sagt overrasket, og lurte på hva i all verden som skjedde, forteller Håvik.
Han husker at Jakob fortalte at en fotograf dukket opp, og tok et bilde. Samtidig overhørte han diskusjonene fra folk i gata om hva som ville skje.
TIDSVITNER: Martin ville bli militær (pluss)
Trønderheimen
- Han nevnte at folk lurte på om det samme ville skje i Trondheim som andre steder i Europa; nemlig at byen ble bombet. Han følte alvoret, og lurte på om avløseren snart kom. Det skjedde aldri, og da forsto han at alle utenom han var hentet, sier Håvik.
Etter hvert ble også Jakob hentet og ført til Trønderheimen hvor resten av magasinvakta allerede var på plass. Der skulle gjengen bli til neste dag.
Stakk av til Dombås
- Men ifølge Jakob kom det en ukjent person til Trønderheimen som sa han hadde vært med i vinterkrigen. Han sa at de som ville rømme måtte bli med nå. Nesten alle ble med, og turen gikk til jernbanestasjonen hvor de heiv seg på et tog sørover til Dombås. Der meldte Jakob og hans venner seg for IR 11 igjen, og deltok i kampene der før ferden endte i Åndalsnes hvor våpnene, mauserpistol og Madsen maskingæver, ble levert inn igjen, forteller Håvik.
Ugifte Jakob Kalvatn forble ugift. Foruten en liten periode etter 1945 - hvor han ble gjeninnkalt til militæret- jobbet han som bygningsarbeider.
I 1977 døde han, men historien lever videre. Ikke minst gjennom dette bildet.