Vi har nøstet opp i dette for å finne ut hva som er hva, sier forskningssjef Petter Kristensen i Statens arbeidsmiljøinstitutt. Han har koblet data fra Vernepliktverket (Forsvarets sesjon) og andre nasjonale registre sammen med Statistisk sentralbyrås utdanningsregister. Målet har vært å finne svar på hva som er avgjørende for utdanningslengde.
- Vi ønsker å vite mest mulig om deltakelsen i arbeidslivet; om hvem som kommer inn og hvem som forblir utenfor. Det er et kjent faktum at det er sammenheng mellom utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Vi vet også at jo høyere utdanning du har, jo høyere inntekt og lavere sykefravær og uførhet, sier Kristensen. Sammen Tor Bjerkedal, professor emeritus ved Forsvarets sanitet, har han over en periode på sju – åtte år jobbet med et forskningsprosjekt der de har koblet data fra ulike registre for personer født mellom 1967 og 1976. Slik har de kartlagt årsakssammenhenger på veien mot arbeidslivet.
Evnenivå mest avgjørende
Kristensen har sammen med professor emeritus ved Forsvarets sanitet Tor Bjerkedal kunnet påvise en sammenheng mellom IQ-målinger gjort på Forsvarets sesjon, og lengde på utdannelsen vedkommende senere har tatt.
- Det er godt dokumentert fra før at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for egen utdanning. Det vår forskning bidrar med er å nøste opp i den forholdsmessige betydningen mellom foreldres utdanningsnivå og eget evnenivå. Vi har dokumentert hva eget evnenivå betyr for eget utdanningsnivå, sier Kristensen.
Resultatene forteller at evnenivå målt i 18 eller 19-årsalderen gir en god pekepinn for hvor lang utdannelse en person vil ta. Statistikken viser at de med lavt evnenivå tar kort utdannelse, mens jo høyere evnenivå, jo lengre utdannelse.
- Aldersgruppen det er forsket på er akkurat i skillet fra da guttene dominerte innen høyere utdanning, til jentene tok over. Mot slutten ser vi at jentene har et høyere utdanningsnivå. Vi mangler av naturlige årsaker sesjonstester for jentene, men vi har heller ingen indikasjoner på at årsaken til jentenes høyere utdannelse er at de er mer intelligente enn gutter. Det ligger nok mer i motivasjon og tilpasningsevne, tror Kristensen.
- Alt tilsier at jentene lykkes bedre i utdanningssystemet. Om det er jentene som er tilpasset skolen eller om det er skolen som er tilpasset jenter, det kan man diskutere. Vi ser uansett at eget evnenivå er den enkeltfaktoren som betyr mest for eget utdanningsnivå, sier Kristensen.
Han forteller at det har vært stor uenighet mellom to forskerleirer når det gjelder bakgrunnen for utdanning.
- Den ene har hevdet at det eneste avgjørende for egen utdanning er evner og motivasjon. Den andre har hevdet at det i det vesentligste er foreldrebakgrunnen som avgjør. I dagens Norge ligger sannheten et sted midt imellom, sier forskningssjefen.
Utdannelse verner mot uførhet
- Tony Blair slo i sin tid fast at Storbritannia skulle bli et meritokratisk samfunn (fra merit– prestasjon, red.anm.), i motsetning til si fortid som et føydalsamfunn der aristokratene satt på toppen. Tanken hans var at folks bakgrunn er irrelevant, så lenge de har evner og gjør en innsats. Resultatene våre viser at det ikke riktig er slik. Foreldrebakgrunnen er ganske bestemmende for hvor lang utdannelse du tar. Hvis vi tar utgangspunkt i personer med gjennomsnittlig evnenivå, og ser på forskjellen mellom de som har foreldre med universitetsutdannelse og dem med foreldre som bare har grunnskole, ja da ser vi at det gjennomsnittlig skiller hele to år på utdannelseslengde. Det er en stor forskjell, fastslår Kristensen.
Selv mindre forskjeller gir store utslag.
- Hvis vi tar for eksempel risiko for uførhet, ser vi et stort skille mellom de som fullfører videregående skole og de som ikke gjør det. Vi har ikke forsket på årsaken til uførheten, men det er nærliggende å tro at arbeidsmiljøet spiller en stor rolle. Det er nok ikke utdanningen i seg selv som beskytter deg mot sykdom og uførhet, men det faktum at manglende utdannelse resulterer i mindre interessante og mer manuelle, fysisk tunge jobber, påpeker Kristensen.
Vanskelig å endre
- Det er ganske deprimerende mye av det vi finner, sukker forskeren. Prosjektet har jobbet opp mot merkelappen «inkluderende arbeidsliv», for om mulig å identifisere nyttige tiltak.
- Men de årsakene vi identifiserer som avgjørende er ofte vanskelig å få gjort noe med. Veien mot mindre sosiale ulikheter lar seg ikke rette opp med enkle tiltak, det må gå over generasjoner. Samtidig er det viktig å huske at våre forskningsresultater er på gruppeplanet. Selv om de store tallene ser verre ut en jeg trodde da jeg gikk i gang med dette, kan vi ikke si så mye om enkeltmennesker på dette grunnlaget. Det finnes nok av eksempler på folk som har tatt utdannelse selv om foreldrene ikke har det, og på folk som har kommet seg opp og frem uten utdannelse, understreker Kristensen.
