– Jeg har mistet en venn, men jeg ser hans forvandling. Han var alltid på utkikk etter kjærlighet, og nå berører han publikum verden over, sier Kamen Kalev.
Den bulgarske regissøren kom søndag kveld til gratisvisningen av «Eastern Plays» i gatefolkets varmestue, Vår Frue kirke.
All smerten
–Etter å ha reist rundt med filmen i elleve måneder, hadde jeg sagt klart ifra om at jeg ikke ville dra på flere festivaler. Men denne spesielle visningen måtte jeg bare dra til, forteller han.
Hans spillefilmdebut er basert på livet til hovedrolleinnehaveren Christo Christov. Kalev reiste fra hjembyen for å studere først i Sofia, senere på filmskole i Frankrike. Da han vendte hjem, gjenopptok de to vennskapet.
– Vi snakket mye sammen, og jeg hadde muligheten til å se hans syn på verden. All smerten som var i hans liv. En dag våknet jeg opp, og fant ut at dette var en historie som måtte fortelles. Jeg så for meg dramaet, og kjernen var virkelig. Da jeg spurte Christov om han ville ha rolle, takket han ja uten å nøle.
Itso er en kunstner med fortid som heroinmisbruker og et tilstedeværende alkoholproblem. En kveld blir han vitne til at en tyrkisk familie på gjennomreise blir brutalt overfalt av nynazister. Blant voldsmennene er hans yngre bror Georgi. I et forsøk på å stoppe overfallet, blir han selv angrepet. På sykehuset får han god kontakt med Isil, datteren i den tyrkiske familien. Hun gir han inspirasjon til et nytt liv.
Virkelig kjerne
–Broren, familien, ulykken og den tyrkiske familien er fiksjon. Det som er hans liv, er metadonklinikken, leiligheten hans og kunsten, forteller Kalev som etter visningen snakket om filmen med publikum.
–Paradokset er at filmen foreslår flere veier han kan velge. Men noen dager før vi var ferdige døde Christov av et hjerteinnfarkt. Han hadde vært narkoman og alkoholiker i mer enn femten år, og det er uvisst om det var en dødelig cocktail eller noe annet som førte til hans endelikt.
Bulgaria er et lite filmland der det lages fem til ti filmer i året. «Eastern Plays» var den første på 20 år som har blitt plukket ut til en av de store internasjonale filmfestivalene, Directors’ Fortnight i Cannes. Under Kosmorama ble den valgt ut til å være gaven til de som ikke så lett drar på kino.
–Det er verdifullt å se den sammen, da blir temaet mindre stigmatiserende, sier Maja Zakariassen, som jobber i Åpen kirke hos Kirkens Bymisjon.
–Vi har invitert våre frivillige spesielt, fordi den skildrer gjenkjennelige skjebner i byen vår. Det er kanskje lettere å snakke om de som er filmen, enn det som er nært, mener Zakariassen.
