En av disse fem skal bli Trondheims korrespondent i Afrika.
Endret: 12.11.2009 kl. 00:02
Leserne av adressa.no kan i denne artikkelen stemme frem en person som får bli med på «Reisen tilbake». Dette er et prosjekt der tre tidligere bistandsarbeidere reiser tilbake til der de jobbet. Her skal de møte mennesker de samarbeidet med den gangen og se på hva som har skjedd med samfunnet og menneskene.
89 søkere fra Trondheim
Med på reisen skal hver bistandsarbeider ha med seg tre vanlige mennesker som de skal dele sine erfaringer med. Det er i alt snakk om tre reiser og dermed ni personer som skal velges ut.
Det skal plukkes ut en representant fra ni norske byer. Trondheim er en av byene. I alt 89 personer søkte om å få ta del i prosjektet. De fem som presenteres i denne artikkelen er valgt ut som finalister av Norad. Du, som adressa.no-leser, velger via avstemmingen øverst til venstre i artikkelen, hvem av disse som får være med på «Reisen tilbake».
Trondhjemmeren som vinner avstemmingen skal være med tidligere bistandsarbeider Petter Myhren til Etiopia. Reisen som varer fra 22. til 27. november samt ugifter til nødvendige vaksiner, dekkes av Norad.
Avstemming frem til mandag
Vinneren skal dele sine erfaringer gjennom adressa.no.
Du kan stemme frem til mandag 2. november. Den som leder avstemmingen vil da bli kåret som vinner.
- Vi har vært fire personer fra Norad og to fra kommunikasjons- og reklamebyrået Dinamo til å velge ut finalistene. Vi ville har plukket ut de fem med utganspunkt i et ønske om en miks av forskjellige gode kandidater, sier seniorrådgiver Bjørnulf Rømme i Norad til adressa.no.
Han sier videre at erfaring og om kandidatene fremstår som utadvendte har vært viktige faktorer.
- Det har vært høyt nivå og mange gode søkere, oppsummerer Rømme.
Her er trondheimsfinalistenes søknader:
(Tekstene er ordrett sakset fra finalistenes søknader slik at du skal få best mulig grunnlag for din stemme)
Trygve Bragstad (42)
Ved enkelte anledninger har jeg skrevet private reisebrev til venner og kolleger om opplevelsene fra mine besøk i 37 land. Har hatt en god følelse av at jeg har formidlet noe viktig, og har ofte fått positive tilbakemeldinger på nedtegnelsene. Ofte har jeg imidlertid savnet et større publikum. Og det kan "Reisen tilbake" bidra med. Så hovedbegrunnelsen er at jeg vil prøve ut mine evner til å kommunisere det vanskelige samspillet mellom kompliserte samfunnsstrukturer og den nære, private, fornedrelse til enkeltmennesket. Jeg har jobbet med kommunikasjon både strategisk og operativt. Jeg skriver mye, og er ansvarlig for bladet MidtPunkt (Opplag 6000, 5 nr/år). Jeg er vant med å omgås media. I tillegg til å skrive, er jeg vant med å ta bilder med sans for komposisjon. Som tidligere kommunikasjonrådgiver vet jeg mye om hvilken effekt et budskap har, og hvordan man skal formulere seg for å oppnå ønsket effekt. For meg er det viktig å ikke bare fortelle hva jeg ser, men årsakene og virkningene av det jeg ser. Jeg har reist i land som Kambodsja, India og Latin-Amerika. Jeg har sett bunnløs fattigdom, men også sett fattigdommens nyanser. Jeg er psykisk forberedt på hva jeg vil møte. Prosjektet "Reisen tilbake" er på en måte et evalueringsprosjekt, og jeg synes derfor det er spennende. Bistand er en viktig debatt i Norge, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å se resultatene. Til tross for mange utenlandsturer har jeg ikke vært i Afrika utover Egypt. Å oppleve et nytt spennende land er selvfølgelig også en stor inspirasjon for å søke. En reise sammen med personer med lokalkunnskap til steder turister aldri drar, er selvfølgelig ekstra spennende. Lykke til med prosjektet og utvelgelsen!
CV
Nåværende arbeid: Næringspolitisk leder (4år) Tidligere jobber:
Kommunikasjonsrådgiver (3år), politisk rådgiver (5år) og kulturprosjektleder
(2,5 år)
Utdanning: Adjunkt + hovedfag pedagogikk (cand.politit) Nåværende verv: Leder
av Fortidsminneforeningen nasjonalt og styreleder i Teaterhuset Avangarden
Tidligere verv: Har alltid hatt verv innen kultur, politikk,
studentorganisasjoner, elevdemokrati, speiderbevegelsen, mm.
Britt Janne Grøtte (37)
Jeg, Britt Janne kalt Bitte av de fleste har vokst opp i en av verdens rikeste land. En trygg familie som har støttet meg gjennom alt, også min utagerende ungdomstid. Bortskjemt - JA! Vokst opp med egen hest fra 14 år hvor mine foreldre kjørte meg rundt land og strand for å konkurrere innen sprangridning - en sport som oftest sees som en "luksus sport" for de fleste. Ja det har ikke manglet på noe. I senere tid traff jeg min flotte mann Per - vi giftet oss. Fikk 2 flotte jenter sammen - bygde hus og kjøpte retriver og stasjonsvogn. Man kan vel ikke finne mer A4 familie enn oss i Norge. - Kontrasten kan vel ikke bli større mot Etopia - i alle fall ikke i rikdom - men kan man likevel finne lykke der? Sterke familiebånd? Eller er det virkelig rikdom på materielle goder som gjelder? Det jeg ønsker er å formidle til det norske folk gjennom bilder og ord er forskjellen på den norske famile og den Etopiske famile. Trygghet - glede - tårer og støtte finner man det der nede? Hva har Norad gjort? Hva kan en fulltidsarbeidene mor fra de beste familier i verdens rikeste land gjøre for disse menneskene?
CV
Diplomøkonom BI. Markedsjef i et grossistfirma.
Jon Espen Skogdalen (34)
Hvorfor jeg ønsker å delta? Oj. Lett å svare på, men kanskje vanskeligere å forsvare. Hvorfor? Hmm. Jeg er en tobarnspappa som i dag er doktorgradsstudent innenfor risikoanalyser. Jeg jobber med å redde liv før ulykker skjer. Det er motiverende, men samtidig er det noen ganger paradoksalt å jobbe med den ypperste teknologi og bruk av mange millioner kroner for å redusere sannsynligheten for en personskade med noen få prosenter, når mange i uland ikke får dekket primære behov. I 2003 fikk jeg muligheten til å reise til India for å revidere et sikkerhetssenter for offshorearbeidere. Det var utrolig interessant og en opplevelse som sitter i ryggmargen. Jeg husker fortsatt lukter, smaker, farlige situasjoner og ulikt menneskesyn. Jeg husker min tidvis store fortvilelse samtidige som fantastiske morsomme stunder. Jeg husker mennesker som eide mindre enn hva jeg tjener på en dag, men som hadde en enorm livsglede. Jeg liker å reise. Jeg liker å treffe nye mennesker og kulturer. Hvorfor meg? Det blir verre. Jeg kan sitte og irritere meg over dekkstøy i SUVen. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg fortjener en slik reise! På den annen side: Jeg vil sette stor pris å bli plukket ut. Jeg mener jeg kan være en god Norad-ambassadør. Jeg skriver godt selv og har en liten hobby med å skrive artikler på intranett som kollegaer får seg en god latter av. (En faglig kronikk kan dere finne på http://www.adressa.no/meninger/article1332761.ece). Jeg er en erfaren foredragsholder. Gjennom jobb har jeg holdt over hundre kurs, foredrag og presentasjoner. Jeg får gode tilbakemeldinger og vektlegger dialog. I 2003 og 2004 reiste jeg rundt og holdt foredrag for ledere i kraftforsyningen om sikkerhet og beredskap. Jeg fortalte blant annet en oppdiktet historie om en ulykke hvor to ungdommer omkom. Jeg fortalte den slik at det hendte at folk gråt i forsamlingen. Da jeg så sa at ”denne historien er oppspinn, men kunne den ha skjedd?”, så hadde vi etablert et klima for å snakke sikkerhet. Jeg bruker bilder for å illustrere og visualisere, og er en ivrig hobbyfotograf som tar flere tusen bilder i året. Jeg har to barn. Det vil gjøre sterkt inntrykk å møte barn som er i en helt annen livssituasjon enn mine barn. Dette vil jeg formidle: Begrensninger, håp og muligheter. Ser fram til å høre fra dere!
CV
Utdanning: 2008 – PhD Risikoanalyser, Universitetet i Stavanger 1997 – 2002,
M.Sc. Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Institutt for
industriell økonomi og teknologiledelse. Sivilingeniør med fordypning innen
helse, miljø og sikkerhet 1995 – 1997, Etatsutdanning, Befalskolen for
Marinen, Operativ Linje
Karriere: 2008 - Universitetet i Stavanger, Stipendiat, PhD 2008 - Safetec
Nordic AS, Senior sikkerhetsingeniør 2006 – 2008, Safetec Nordic AS,
Avdelingsleder 2002 - 2006 Safetec Nordic AS, Sikkerhetsingeniør 1998 - 2002
Nutec Midnor AS, Instruktør, sjø-, førstehjelp- og brannøvelser. 1996 – 1997
Sjøforsvaret, Operativt befal.
Maria Laila Lindberg (21)
Grunnen til at jeg ønsker å bli med på dette prosjektet er at det virker utrolig spennende å kunne være en del av et team som skal formidle noe av det jeg ser på som et "glemt" tema innen bistand. Jeg har ikke all verdens reiseerfaring til slike land, men jeg tror at jeg nettopp på grunn av dette vil være i stand til å formidle det jeg ser på en måte som mange kan forholde seg til. Å skrive har i flere år vært en av mine store lidenskaper, det var derfor jeg valgte å utdanne meg til journalist, og jeg ser derfor på dette som en fantastisk mulighet til å kunne formidle noe helt nytt, og noe helt annerledes enn det jeg driver meg til daglig. Ved siden av studiene jobber jeg i studentavisa Under Dusken. Jeg liker å holde meg oppdatert på hva som skjer rundt meg, et behov jeg får tilfredstillt gjennom det frivilige arbeidet i studentavisa. Jeg er samfunnsengasjert og nyskjerrig, og jeg vet at denne reisen uten tvil ville satt seg dypt i meg, nesten uansett hva jeg hadde opplevd. Jeg har aldri vært på det afrikanske kontinentet,men jeg vet at det utvilsomt finnes mange historier der som bør fortelles. Jeg tror de fleste i dag er mette på sulthistorier og tragedier, fordi det er det eneste man hører om i en medieverden som virker oppsatt på å kun fortelle om skyggesidene. Jeg mener ikke at det negative burde overses, men at virkeligheten er det som skal formidles. Jeg tror jeg er en person som kunne klart å formidle et klart og virkelig bilde av det jeg hadde sett i Etiopia. Ikke fordi jeg har så bred kunnskap om hverken landet eller dets mange problemer, men fordi jeg kan formidle historier på måter som treffer lesere. Spesielt når det er historier som folk skjeldent har fått fortalt før.
CV
Jeg er en 21 år gammel jente som er utdannet Journalist fra Høgskolen i Volda. For tiden studerer jeg filmvitenskap ved NTNU i Trondheim. Jeg har blant annet jobbet som journalist i Adresseavisen og i lokalavisa Fremover i Narvik hvor jeg kommer fra. Bortsett fra dette har jeg alltid hatt ekstra jobber der jeg må forholde meg til andre mennesker, som for eksempel i helsesektoren og servicebransjen.
Marianne Danielsen (33)
Jeg er en særdeles engasjert ung kvinne som har veldig lyst til å utvide min kunnskap om norsk bistand og ser at denne opplevelsen - Reisen Tilbake - vil være noe som vil prege meg som person. Og det har jeg veldig godt av. Jeg våkner opp hver morgen og har et meget bekvemt liv. Samtidig erkjenner jeg at jeg har behov for perspektiv og ønsker å kanalisere noe av engasjementet mitt inn i prosjekter som har mer samfunnsnytte. Jeg er utdannet som siviløkonom, og føler at mye av mitt engasjement i det daglige går på å "generere salg og kommersialisere prosesser". Ofte føler jeg at alt jeg jobber med er overfladisk og ikke gir mening utover mat på bordet og bensin på bilen. Hvis jeg hadde fått muligheten til å få reise sammen med Petter Myhren til Etiopia vil jeg benytte anledningen til å sette meg inn i landets historie - både kulturelt og politisk - men også bistandshistorien. Slik at jeg tydelig kan kommunisere de følelser og tanker jeg har rundt de opplevelser jeg vil ha. Hva har faktisk skjedd her. Det er jo også et poeng at jeg, fra barndommen, tydelig husker at "barna i Afrika" sultet (noe mine foreldre fokuserte mye på) og all oppstussen rundt BandAid/LiveAid. - Noe vi trodde bare var en poplåt - men som viste seg å være så mye, mye mer. Det er umulig å si hva slags effekt en slik reise vil ha på meg som menneske - men jeg kjenner meg selv så godt at jeg vet at det vil gi meg lyst og ønske om å formidle følelser, erkjennelser og opplevelser til andre. Av person er jeg nemlig veldig opptatt av formidling og er veldig verbal. Jeg kommuniserer via alle mulige kanaler. Jeg liker best å fortelle og formidle saker og tema jeg er kompetent på - som ofte blir fag. Men også tanker/erfaringer jeg gjør meg om ulike temaer. For å illustrere dette kan jeg informere om at jeg er meget aktiv på twitter som @marsjen og at jeg har en aktiv blogg på Web: http://www.fortunanytt.wordpress.com I tilegg så er jeg selvsagt aktiv på Facebook - som også er et fora der vi ser at engasjement og interesse driver nettsamfunnet. På Facebook er det veldig enkelt å mobilisere engasjement rundt spesifikke emner/teamer. Jeg er tøff og jeg er raus - jeg er kommunikativ og jeg er engasjert. Jeg ser muligheter, der andre ser utfordringer - og jeg er liker å dele og formidle informasjon. Jeg kan ikke mye om bistand - heller ikke mye om Etiopia - men det er vel heller ikke noe av kriteriene for å være med? Det betyr vel kanskje at jeg representerer en stor gruppe mennesker? Håper dere vurderer meg som Petters reisefølge. En berikende opplevelse for meg - som jeg vil formidle så godt jeg evner! :-)
CV
Er noe så sjeldent som en kreativ og internasjonal siviløkonom etter å ha studert i Trondheim, Norge/Tacoma, USA/ Townsville, Australia. Min arbeidserfaring startet i Jordan as (Oslo) med ansvar for produktutvikling og merkevarebygging i de nordiske land. Fortsatte med hjemflytting til Trondheim og konverterte til kommunikasjonsbransjen for ca. 3 år siden. Startet eget selskap 01.09.2009 som heter Engasjert Byrå. www.engasjertbyra.no Er derfor selvstendig næringsdrivende - og svært engasjert i alt jeg driver med!
Diskuter denne saken
Innsendt av Bente Syversen, 02.11.2009 11:06:22
Marianne er riktig kvinne. Hun gir glede til alle rundt henne, er lyttende og engasjert. Jeg mener Marianne vil kunne ytrette mye bra.
Innsendt av paal larsen, 02.11.2009 09:30:00
Jeg støtter Maria Laila Lindberg
Innsendt av Tryne Stort, 31.10.2009 23:06:42
GO MARIA!
Innsendt av kjersti, 30.10.2009 09:00:47
Norad innviterer representanter fra 9 byer til å være med til Afrika. Men hva med folk i andre byer og de som ikke bor i noen by, er ikke de verdige å være med statlige Norad på tur?
Innsendt av Knut Labeit, 30.10.2009 08:37:04
Nei det er nok de som har nominert disse som bestemmer. Jeg kan bare velge i forhåndsbestemte kandidater.
Dette blir det samme valget som i politikken. Der kan jeg også velge i utvalgte, som politikerne selv har valgt.Innsendt av mon tro, 30.10.2009 11:48:09
Ville du heller hatt en liste med 4,5 millioner navn, så kunne du krysset av din favoritt der? Det virker ikke som du har forstått så mye av valgprosesser. Det var åpnet for alle å søke på dette prosjektet, på samme måte som det er åpent for alle å engasjere seg i politikk. Jeg blir så lei av folk som klager på at det er så umulig for dem å bli valgt bare fordi de ikke gidder å gjøre noe for det. Opp av sofaen, sytpeis!
Innsendt av Arne, 01.11.2009 11:04:41
Helt fritt kan vi naturligvis ikke velge. Det blir bare rot. Men har har Adressa gjort en drit-dårlig jobb. En er for ung og resten er økonomisk og kulturell overklasse. Jeg står over.
MVH Arne
