Historien om norgeshistoriens største falskmyntnersak er som hentet ut av en krimroman.
Mens andre spilte ludo og knasket påskegodt, låste to trøndere seg inn på trykkeriet der de jobbet. Halvannet døgn seinere hadde de trykket opp et halvt tonn med tusenlapper, til en verdi av hele 165 millioner kroner.
- Da jeg begynte å stable millionene opp i pappesker etter å ha trykket penger i to netter, begynte alvoret å gå opp for meg, forklarte den ene i rettssaken året etter.
Lurte i buskene
Det de to falskmyntnerne ikke visste, var at politiet fulgte med på alt de foretok seg. Idet den siste kassen var lastet inn i bilen like før klokka sju langfredag morgen, slo spanerne til. Kort tid etter var ytterligere seks pågrepet, de fleste fra Oslo-området. Med unntak av et par promilledommer, var alle tidligere ustraffet.
- Bare amatører gir seg i kast med så tvilsomme prosjekter, uttalte direktør Jan Erik Johansen ved Norges Banks Seddeltrykkeri da saken eksploderte i mediene.
Han mente de falske sedlene fortjente karakteren to på en skala fra null til ti. Noen av dem står fortsatt utstilt på Norsk Rettsmuseum i Oslo. Selv falskmyntnerne fra Trondheim innrømmet at kvaliteten var under pari.
- Vi gjorde en meget dårlig jobb, etter min mening, selv om enkelte etterpå har sagt at de falske sedlene kunne gå som ekte i tussmørket på gata, sa den ene under rettssaken.
Meningen var da heller ikke å sette pengene i sirkulasjon, ifølge svindlerne. Planen skal ha vært å veksle inn falske tusenlapper hos Norges Bank og få disse erstattet med ekte sedler, angivelig for å dekke over et underslag begått av flere filialsjefer. Også Mexico og Bolivia ble nevnt som mulige mottakerland.
- Ingen bakmenn
Under hele rettssaken ble det spekulert i om ukjente bakmenn sto for regien i norgeshistoriens falskmyntnersak. De to trønderne fastholder den dag i dag at de pågrepne var alene om kuppforsøket.
«Jeg ble holdt utenfor alt det der, så jeg vet minst av alle. Og godt var det», skriver den ene i en tekstmelding til Adresseavisen.
«Ingen bakmenn, god påske,» skriver den andre.
Hele saken startet med at en datakyndig bussjåfør i 1992 fikk skannet inn en hundrekronersseddel som han forsøkte å lage en troverdig papirkopi av. Resultatet ble omtrent som monopolpenger.
Etter hvert kom mannen i kontakt med trykkerieksperter som hjalp ham med å forbedre kvaliteten, men fortsatt manglet vannmerke og sølvtråd. Et forsøk på å bruke en prøveseddel i en Narvesen-kiosk i Oslo sentrum var totalt mislykket. Ekspeditøren varslet en politibetjent. Sammen med opplysninger fra en telefonsamtale i en narkosak, bidro hendelsen til at politiet iverksatte spaning.
Lange straffer
Først i mars 1993 skal de to trønderne ha blitt dratt inn i saken via kjenninger i trykkeribransjen i Oslo. De trodde først det var en spøk, men gikk til slutt med på å produsere sedlene etter løfter om et klekkelig honorar.
I stedet ventet ett års fengsel. Rett etter påske i 1994 ble den ene trønderen dømt til fem og et halvt års fengsel i Eidsivating lagmannsrett, hvorav tre år ubetinget. Den andre fikk tre og et halvt år, men kunne spasere ut av rettssalen som en fri mann etter å ha ferdigsonet den ubetingede delen av staffen i varetekt.
Aktoratet syntes straffene var for milde og anket til Høyesterett, men ble avvist.
Adresseavisen har snakket med begge trønderne som var involvert i det spektakulære svindelforsøket. Ingen av dem ønsker å fortelle sin versjon av den dramatiske påska for 20 år siden.
- Livet går videre. Jeg har lagt dette bak meg, understreker en av dem.