Det summer godt på hustaket på Bakklandet der Sigrid Døsvik bor.
I bikuben på taket bor det titusenvis av bier. I sola er de som snarest innom kuben med nektar, før de flyr ut på jakt i byen etter neste blomst.
26-åringen fikk idéen da hun bodde i Sverige og møtte andre som hadde bier i byen.
- Det er ikke farligere å ha bier her enn andre steder. Det er først visst man forstyrrer dem i kuben at de vil forsvare seg, sier Døsvik som er daglig leder i Bieffekten.
Med Bieffekten håper hun å få til et partnerskap om bier i Trondheim sentrum. Foreløpig har hun én bikube på Bakklandet og to ved Voll gård.
Internasjonal trend
I mange år har bybier vært en trend i større byer. I blant annet byer som London, Paris, New York og de nordiske hovedstadene har de bikuber i bystrøk.
Rooftop beekeeping er et begrep for mange miljøbevisste mennesker som ønsker å ta vare på mangfoldet blant insektene.
- Vi har sett i USA og Europa at bier og humler er i tilbakegang. Det rammer tilslutt oss også, ettersom det biologiske mangfoldet og matproduksjonen er avhengig av insektene, sier hun.
Biene sørger for bestøvning, eller overføring av pollen fra en plante til en annen.
- De pollinerende insektene er på mange måter grunnsteinene i økosystemet vårt. Uten dem får vi ikke så mange planter og mat generelt sett. En tredjedel av all mat vi spiser er direkte avhengig av pollinering, sier 26-åringen.
Bieffekten
- I byen har vi mange planter og blomster som trenger bestøvning, sier birøkteren.
Ifølge Bieffekten har biene en rekkevidde på cirka 1.5 kilometer, så bikubene bør heller ikke stå for tett.
Bieffekten skal ta ansvaret for kubene som utplasseres og stell av dem. Kubene må tilsyn cirka hver niende dag. De som vil delta kan enten ha en egen kube på taket eller i hagen. Det er også mulig å bare være fadder for ordningen.
- Honningen vil tilfalle de som sponser kuben. Men vi er ikke noen honningprodusent, sier Døsvik.
