Bakklandet menighet

Kristin Svendsen: – Det er krav til effektivisering og dokumentasjon. Når det gjelder samhandlingsreformen så gir det utfordringer at utskrivningstakten fra St. Olavs er høyere, med tanke på sykepleierfaglig kompetanse hos oss. Det er større krav til oss når det gjelder behandling i sykehjemmet, men pengene har ikke fulgt med pasientene. Vi er opptatt av å dekke de primære behovene, og at pasientene skal stimuleres åndelig, psykisk og aktivt - med både felles- og individuelle tilbud.

Brundalen

Tone Hjellum: – Det er en stor utfordring å rekruttere nok kompetent personale, nok helsefaglige vikarer og helgestillinger. Det er en utfordring å hele tiden ha stabil bemanning med riktig kompetanse. Jeg mener eldreomsorgen vi tilbyr er rimelig god, og at de fleste har en trygg og verdig alderdom, men føler det skulle vært gjort en bedre jobb i forhold til sosial kontakt og fysisk aktivitet. Det kan også være en utfordring mange ganger å ha god nok oppfølging av brukers hygiene, ernæring og behov for sosial kontakt.

Byneset og Nypantunet

Kari Anita Johansen: – Siden vi ligger ute på landet, er det vanskelig å finne kvalifisert personale. Når det er sagt så har vi endt opp brukbart, og vi har hatt god dekning også i sommer. Dette handler ikke bare om å få tilført ressurser, men også om holdninger, med respekt for pårørende og pasienter. Grunnen til at det glipper noen ganger, er at vi bare er mennesker. Vi har selvfølgelig klager vi også, men også mye bra respons. Kravene er høye, og det skal de være.

Charlottenlund

Mona Elisabeth Kielland: – Det er vanskelig å rekruttere fagfolk, og vi skulle gjerne hatt flere folk på hver vakt. Det hadde hjulpet mye om man bare hadde funnet penger til én stilling ekstra. Vi mister sykepleiere til St. Olavs, og vi ser nyutdannede ofte har lyst til å jobbe på sykehus. Selv om det er mange flinke hjelpepleiere, så ønsker vi oss flere sykepleiere og stillinger. Hva er «god nok» eldeomsorg? Det er viktig å avklare med pårørende og brukere om hva vi kan tilby med rammene vi har. Om noen ikke er fornøyd, tar vi en prat.

Havstein

Tone Krause Kamphaug: – Jeg skulle gjerne hatt romsligere budsjett for å styrke bemanningen, og mer midler til planlegging, kursing, skolering. Det er viktig at ansatte kan bruke tid på dette uten at det tar ressurser fra pasientarbeidet. I tillegg er det mange etiske problemstillinger vi ønsker å drøfte, dette krever ressurser. Rekruttering av sykepleiere er en utfordring. Vi tilbyr flott omsorg, og ansatte har fokus på hver enkelt pasient. Vi jobber for å ha god kommunikasjon med pårørende.

Havsteinekra

Beate Kristin Linge: – Etter samhandlingsreformen får vi oftere pasienter med et stort hjelpebehov. For å gi kvalitet er det nødvendig med struktur, etikk og kompetanseheving for ansatte. I enkelte situasjoner er det behov for å ha ekstra ressurser til pasienter som må ha tettere oppfølging. Uten det kan det være vanskelig å gi de tjenestene som er nødvendige. Rekruttering av kvalifisert personell er utfordrende. Hva som er godt nok, er situasjonsbestemt. Det er alltid forbedringspotensial.

Ilevollen og E.C. Dahls

Oddvar Høiås: – Det er en utfordring å få til god fagdekning. Vi ønsker flere sykepleiere og mindre bruk av ufaglærte. Problemene er størst i helgene og i feriene. Vi er nødt til å ty til vikarbyrå, er dyr løsning vi egentlig ikke ønsker, men vi hadde ikke greid å få full sykepleiedekning uten dette. Hverdagen er hektisk, tøff, med høyt tempo og mange arbeidsoppgaver. Det er også større krav til dokumentasjon og papirarbeid. Det er likevel mye som fungerer, og det er mange dyktige folk som gjør sitt aller beste.

Ilsvika og Hjorten

Berit Møller: – Vi er marginalt dekt opp, og som leder skulle jeg ønsket vi hadde flere folk. Det burde vært en tydeligere bemanningsnorm og bedre fordeling der hver enkelt fagperson og sykepleier skulle hatt ansvar for så og så mange pasienter hver. Man burde hørt mer på oss når det kommer til å bestemme hvor mange man trenger til å pleie pasientene. Mye tid går til dokumentasjon.

– Det er enkeltmennesker vi jobber med, og man kan aldri være sikker på at feil ikke blir gjort. Men jeg føler at våre pasienter føler seg trygg i hverdagen, og at personalet har en god tone med pasientene.

Kattem

Sissel Olufsen: – Jeg har jobbet med dette siden 1980, og ser at vi idag trenger mer spesialisert kompetanse. Flere sykepleiere velger seg usikre arbeidsforhold på sykehuset fremfor fast hos oss. Jeg har sykepleiere til å fylle minimumskravet, men det er viktig å skape et kompetent miljø. Hjelpepleierne er dyktige, men vi trenger mer kompetanse til å utføre spesielle oppgaver. Jeg blir veldig lei meg når jeg ser enkeltsakene hvor det har sviktet. Likevel vil jeg si at det legges mer vekt på personlig omsorg i dag.

Kystad

Else Skjeldam: – Den store utfordringen er uten tvil økonomien. Etter samhandlingsreformen har vi fått flere og flere oppgaver, men ikke mer ressurser. Oppgaver som intravenøs behandling, medikamentell behandling og smertebehandling krver mer tid og krefter. Dette har skjedd uten at vi har fått mer penger. Det er også en utfordring å få sykepleiere til yrket. Noe av årsaken kan være de skrekkhistoriene de får høre fra eldreomsorgen. Det er synd. Vi prøver så godt vi kan innenfor rammene.

Laugsand og Buran

Inger Øien: – Vår største utfordring er å få rekruttert fagpersoner. Etter at samhandlingsreformen ble innført har vi fått flere beboere som er syke og dårlige. Dette krever mer kompetanse og mer oppfølging av sykepleiere. Jeg mener vi kan gi et forsvarlig tilbud med bemanningen vi har, men jeg skulle ønsket flere hender, da ansatte har en travel hverdag. Vi legger til rette for at beboerne får komme ut i frisk luft, og ha god kontakt med pårørende.

Moholt

Astrid Cathrine Rabben: – Utfordringen er økonomi, kompetanse og bemanning. Det er et puselspill i forhold til pålegg fra politiske hold og budsjett. Konkurranse fra St. Olavs gjør at vi mister faglig kompetanse, så vi må bare gjøre vårt beste for å finne gode løsninger. Mange ufaglærte er veldig flinke, men det er mange oppgaver de ikke kan utføre. Det er høye forventninger blant pårørende og brukere, og jeg synes de ansatte er gode til å omstille seg. Denne jobben krever mer enn å servere kaffe.

Ranheim

Siri Marinussen: – Det er vanskelig å dekke opp fravær, og vi kan ikke etterkomme ønsker om utvidede stillinger. Det er marginalt med penger, spesielt når vi har brukere som trenger tettere oppfølging. Vi skulle hatt mer til til kursing. Vi har mange aktiviteter og alle får være ute hver dag hvis de vil og formen tilsier det. De ansatte her er erfarne og har vært her lenge. Vi er et lite og oversiktelig sykehjem. Eldreomsorgen vi gir er god nok, selv om vi skulle hatt mer tid.

Tempe

Guro Kuvås: – Vi bruker alt vi kan på personalressurser innenfor den økonomiske rammen. 90 prosent av budsjettet går til lønn, og da er det ikke mye igjen til drift og vedlikehold. Jeg mener vi gir et tilstrekkelig godt nok tilbud innenfor de rammene vi har. Jeg vil verken si at det er bra nok, eller dårlig. Det er tilstrekkelig, men så klart kunne man gitt de eldre et bedre tilbud med økte rammer. Jeg er bekymret for rekrutteringen av sykepleierkompetanse i eldreomsorgen. Jeg har mange dyktige og omsorgsfulle medarbeidere, som er opptatt av kvaliteten på tjenestene, og vi er i stadig utvikling for å finne nye verktøy som gjør oss bedre.

Tiller

Ann Sylvi Haugen: – Den største utfordringen er at enheten må driftes med marginal bemanning. Vi må sørge for at tildelte midler forvaltes på best mulig måte. Det er også utfordrende å ha korrekt og tilstrekkelig kompetanse på jobb til enhver tid. Vi må få styrket sykepleierkompetansen for å møte fremtidige utfordringer.

– Vi er et forholdsvis nytt senter med gode lokaliteter. Det er fine rom, god beliggenhet og tilrettelagt for sosiale aktiviteter hver dag. Her har vi frisør, fotpleier, bydelskafé og mere.

Trondhjems hospital

Sigurd Ingvaldsen: - Vår utfordring er knapp bemanning enkelte dager, og spesielt når vi har brukere som krever litt mer. Da er vi nødt til å prioritere innefor dagens oppgaver. Den turen som var planlagt på kanskje avlyses, eller det er andre ting vi aldri får gjort. Først og fremst må vi ta vare på de primære behovene. Men vi har et stabilt personale som strekker seg og langt og vi har hjelp av mange frivillige.

Tyholt/Bromstad og Dragvoll

Karine Lee Blomstrøm: – Vi får ikke nok tid i hverdagen til å reflektere over alle de problemene vi møter. Det kommer hele tiden nye krav til dokumentasjon og nye retningslinjer. For meg som leder er det vanskelig å nå frem til alle ansatte. Skal vi få til dette så må vi inn med vikarer, og det koster penger. Vi har også bemanningsproblemer. Man føler motløshet og håpløshet når man aldri får satt av tid til andre ting. Men jeg tror likevel vi klarer å skape trygghet for pasientene og at de føler seg sett.

Valentinlyst

Trine Arntsen: – Vi sliter med bemanning, og økonomien er jo alltid en utfordring. Vi har sammensatte grupper med forskjellige behov, og det er ofte vanskelig der vi har dobbeltrom. Aktive demente kan ikke dele rom, og det er tilfeller der man ikke kan sette to og to på rom.

– Mange sier til oss at det gode arbeidet vi gjør burde vært mer synlig. Vi tilbyr arrangementer, og har positive ansatte som trives i jobben sin.

Zion

Børge Haraldsen: – Min største utfordring er å rekrutter sykepleiere. Vi har dårlig dekning i det siste, og ser at det er en stor kamp. Det fører til at det blir flere oppgaver som sykepleiere burde gjort, på andre arbeidere. Det kan resultere i at oppfølgingen ikke alltid blir like god. Man kan ikke sitte og si at man er fornøyd. Alt kan gjøre bedre. Jeg tror på god organisering, god oppfølging og fokus på beboer i alle faser. Noen ganger skjer det en glipp, men det er jo mennesker som jobber med mennesker her