E. coli-bakterien som ble påvist hos fem barn i Kattem barnehager stammer opprinnelig fra dyreavføring. Men det er ingen mistanke om at smitten er forårsaket av direkte ellerindirekte kontakt med dyr.

- Bakterien holder opprinnelig til i mage og tarm på drøvtyggere, men det er utallige og ulike veier smitten kan gå før den havner hos et barn, sier spesialinspektør og veterinær Erik Wahl i Mattilsynet til adressa.no.

De fem barna tilhører to forskjellige avdelinger underlagt Kattem barnehager i Trondheim, og avdelingene er stengt inntil videre. Stengingen av vil i alt berøre 165 barn.

Kartlegger dyrebesøk

- Bakterien holder til i mage og tarm på drøvtyggere. Derfor er det interessant for oss å høre om noen i barnehager der E. coli har blitt påvist hos barn, har vært i kontakt med dyr. Vi er ikke ute etter å forby barnehager å ha kontakt med dyr, men besøkene må kartlegges og følges opp med tanke på smittefaren, sier Wahl.

Om bakterien som er påvist i Trondheim kommer fra et gårdsbesøk, er det ikke sikkert det noensinne vil komme et svar på.

- Det er begrenset hvor mye man kan konkludere ut fra en bakterie. Et barn kan ha tatt den med seg inn i barnehagen, vært med på å lage mat og ikke vært nøye nok med håndvasken. Eller barnet kan ha tatt på en legokloss som et annet barn har puttet i munnen. Smitteveiene er utallige, og det er nesten umulig å finne ut nøyaktig hvor bakterien kommer fra.

Sjekker rutiner

Ingen av de smittede barna i Kattem barnehager skal være alvorlig syke.

Mattilsynet samarbeider nå med kommunen, St. Olavs Hospital og Folkehelseinstituttet i etterforskningen av utbruddet.

- Lokaler, utstyr, hvordan personell og barn håndterer mat, og hvordan toalettforholdene er, sjekkes. Dette gjøres også ellers i barnehagene, men det blir et annet fokus på disse rutinene ved smittetilfeller. Friluftsavdelingen ved Kattem barnehager spiser eller lager blant annet mat utendørs. Rutiner knyttet til dette er noe vi ønsker informasjon om, sier Wahl.

Rett fra toalettstell til matstell

Spesialinspektøren understreker hvor viktig det er å ha gode rutiner knyttet til hygiene. Noen norske barnehager har ifølge Wahl eget personell som håndterer mat. I andre barnehager går ansatte rett fra å stelle et barn på toalettet til å lage mat.

- Det er ikke ulovlig, og vi kan ikke forby dette, men det betyr at det ligger en ekstra utfordring rundt hygiene i disse barnehagene. Vi har for øvrig stor tillit til at norske barnehager er flinke til å hindre smitte, sier Wahl.

Når E. coli blir påvist hos barn i en norsk barnehage, er det oftest snakk om kun ett tilfelle. Det betyr som regel at bakterien ikke finnes i barnehagen og at personalet har gode rutiner knyttet til matstell og toalettstell.

- Når det gjelder Kattem barnehager, der det er påvist E. coli hos flere barn, er det grunn til å tro at det er noe internt i barnehagen. Men hva noe er, er det ikke sikkert vi finner ut av.

Ikke et nasjonalt utbrudd

Det blir påvist mellom 20 og 70 E. coli-tilfeller i Norge i løpet av ett år. Folkehelseinstituttet gjør genetiske undersøkelser på alle bakteriene som blir registrert for å identifisere om de har en felles kilde.

I 2006 ble til sammen 18 personer, hvorav 16 barn, syke etter å ha spist infisert mat. Ett av barna døde. Smittekilden viste seg å være morrpølse fra ett av Gildes anlegg.

- Det er foreløpig ingen grunn til å tro at den bakterien som er påvist hos barn i Kattem barnehager kan stamme fra et nasjonalt utbrudd.

Utbruddet i Kattem barnehager har ført til stor oppmerksomhet rundt E. coli og faren bakterien medfører. Blant annet får pasienter med blodig diaré komme raskere til undersøkelser.

- Det heiser opp antenner som man ellers ikke ville hatt på nasjonalt plan, sier Wahl.

- Lokaler, utstyr, hvordan personell og barn håndterer mat, og hvordan toalettforholdene er, sjekkes etter et E. coli-utbrudd, sier Erik Wahl i Mattilsynet. Foto: Marius Langfjord