Ingen land utenfor EU har sendt flere studenter til LIPA enn Norge. For tiden går 68 norske studenter på den prestisjetunge høyskolen. Den har ca. 640 heltidsstudenter.

- Flagget har hengt på kontoret mitt siden norske studenter feiret nasjonaldagen her første gang, sier Mark Featherstone-Witty.

Lytter til kritikk

LIPA ønsker et solid innslag av norske studenter, og reiser til Norge for å komme i kontakt med potensielle søkere. Opptaksprøver er arrangert fast flere år, blant annet på Trøndertun, som er «storeksportør» av talenter.

- Det er utrolig mye talent å øse av i Norge, men de har et begrenset utdanningstilbud på dette området hjemme. Norske studenter vil gjerne til utlandet, sier rektoren.

Han er ikke ukjent med at enkelte studenter har vært misfornøyd med LIPA. Det har ført til noen omlegginger, sier han.

- Vi prøver å være lydhøre for tilbakemeldinger fra studentene. Skolen har gjort en rekke endringer i undervisningsopplegget som følge av det. For eksempel har vi delt noen klasser i musikk, og økt antallet timer med lærer. Vi ønsker kreative studenter som står på, men vi kan ikke tenne raketter under baken på dem. Vår erfaringen er at de aller fleste jobber hardt. Det er full aktivitet her langt utover kveldene.

- Hva med individuell utvikling?

- Vi underviser mye i starten. Senere får studentene mer rom for individuelle prosjekter. Vi tar mål av oss til å lage en skole som ligger nærmest mulig opp til det virkelige liv. Når studentene reiser herfra etter tre år skal de knapt merke noen forskjell.

Urettferdig betaling

Rektoren er mer enn noen hjernen bak LIPA, som åpnet i 1996. Han savnet en skole som kombinerer spesialisering med bredde. En skole som fremmer forståelse mellom profesjonene i bransjen, og som ikke utdanner til ledighet. Men under halvparten av studentene på LIPA utdanner seg til karrièrer innen musikk, drama og dans. Flertallet studerer fag som teaterdesign, lyd og management.

Featherstone-Witty er ikke glad for at studentene fra Norge og andre land utenfor EU må betale mer i skolepenger enn de andre studentene. Årsaken ligger i regelverket.

- Ordningen betyr at studentene fra EU blir subsidiert av de andre, og slik er det på alle høyere utdanningsinstitusjoner. Det er ikke rettferdig, derfor blir regelverket endret. Vi legger vi opp til at alle skal betale de samme skolepengene fra 2006, sier Featherstone-Witty.