Kommunen har nå søkt Miljødirektoratet om tillatelse. Da saken var oppe i formannskapet i mars, sa politikerne ja til at det søkes om å behandle tjønna med rotenon for å hindre spredning av mort.

– I tillegg til at Miljødirektoratet må godkjenne bruken av rotenon, må også Bystyret gi sin tilslutning. Saken skal trolig behhandles i juni, sier fagleder Terje Nøst ved miljøenheten i Trondheim kommune.

Selve behandlingen av tjønna skal etter planen utføres av Veterinærinstituttet, og det søkes om å få bruke inntil 300 liter rotenon for å utrydde morten.

Omstridt metode

Rotenonbehandling er imidlertid en omstridt metode.

– Rotenon dreper alle vannlevende organismer som puster med gjeller. Erfaringen fra vassdrag som er behandlet med rotenon, viser at bunndyr og andre vannlevende organismer kommer tilbake fra områdene rundt ganske fort. Fisk må settes ut på nytt, sier Nøst.

En vurdering gjort av NTNU viser at morten har hatt stor negativ effekt på det biologiske mangfoldet og vannkvaliteten i tjønna.

– Mort er en svartelistet art som truer det biologiske mangfoldet der den etablerer seg. For kommunen er rotenonbehandlingen primært et tiltak for å hindre spredning til drikkevannskilden, sier Nøst.

Kostbar rensing

Hvis mort skulle spre seg til Jonsvatnet, kan konsekvensen i verste fall bli dårlig lukt og smak av drikkevannet. Tjønna ligger bare 250 meter fra Jonsvatnet, og kommunen vurderer spredningsfaren som akutt selv om tjønna ikke har direkte avrenning til vannet.

– Ved etblering av en tett bestand av mort i Jonsvatnet, er det risiko for at de biologiske forholdene ville bli påvirket på en slik måte at drikkevannet må behandles. Dette ville bli svært kostbart, sier Nøst.

Kommunen mener kostnadene med en renseprosess kan beløpe seg til i størrelsesorden 100 millioner kroner.

– Vi vet ikke om en eventuell spredning ville få så store konsekvenser, men vi kan ikke ta sjansen på at drikkevannet til Trondheim og Malvik skal få redusert kvalitet. Rotenon er det eneste tiltaket som kan fjerne morten fra Vikerauntjønna. Nedtapping og utfisking gir ikke god nok effekt alene, sier Nøst.

Ulovlig utsatt

En tett bestand av mort i tjønna ble påvist høsten 2013. Trolig er det satt ut mort der både i 2007 og 2009.

– Alt peker mot at den har kommet dit med hjelp fra mennesker. Morten brukes ofte som levende agn under gjeddefiske. Spredningen kan ha skjedd i en slik sammenheng. Etter at morten ble påvist, ble forholdet anmeldt, men saken er henlagt av politiet, sier Nøst.

Kommunen håper Miljødirektoratet prioriterer rotenon-søknaden slik at det vil være mulig å få gjennomført behandlingen i høst.

– Rent praktisk er det ikke komplisert å rotenonbehandle tjønna. Veterinærinstituttet beregner at det kan gjøres på en dags tid, sier Nøst.

Forståelse

Kommunen har hittil ikke registrert sterke motforestillinger mot den planlagte rotenonbehandlingen.

– Jeg har inntrykk av at det politisk er bred forståelse for at tiltaket er nødvendig for å hindre spredning til Josvatnet. Det er dikkevannskilde for omkring 200 000 mennesker, sier Nøst.

I 1998 ble Midtidammen i Bymarka rotenonbehandlet for å utrydde mort, og behandlingen har ifølge kommunen vært vellykket. Hittil er mort påvist i syv vann i Bymarka. Kommunen skal i sommer sjekke en rekke vann i områdene rundt Jonsvatnet for å se om det har vært spredning av mort.