Skeptikerne tviler imidlertid på prosjektets troverdighet, så lenge det er bestilt og finansiert av NSB.
Det er Arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs Hospital som skal gjennomføre forskningsprosjektet med oppstart i vår.
- Undersøkelsene vil kunne gi svar på om det har vært økt risiko for kreftsykdom, hjerte- og karsykdom eller kols knyttet til arbeidsmiljøpåvirkninger ved Marienborg, sier avdelingssjef ved arbeidsmedisinsk avdeling, Bjørn Hilt.
Adressa-undersøkelser
Forskningsprosjektet igangsettes som en direkte følge av Adresseavisens artikler om Marienborg i fjor: Avisens egne undersøkelser ble av medisinsk ekspertise vurdert som at enkelte typer kreft og hjertestans kan være høyere enn forventet blant Marienborg-arbeidere.
83 NSB-ansatte døde før pensjonsalder
Mandatet til forskerne på Arbeidsmedisinsk avdeling er å foreta epidemiologiske oppfølgingsundersøkelser i forhold til hyppighet av kreft og dødelighet av hjerte- og karsykdommer, sammenholdt med arbeidsmiljøpåvirkninger hos ansatte ved verkstedene på Marienborg. Forekomsten av kols blant arbeidere de siste 15–20 årene skal også inn i studien.
Resultater i 2015
Undersøkelsene skal etter planen sluttføres i 2014, deretter avsettes et halvt år til rapportarbeid, før resultatene skal publiseres offentlig. Prosjektet er kostnadsberegnet til om lag tre millioner kroner. NSB går inn med nesten to millioner kroner, resten er egeninnsats fra NSB, Mantena og Arbeidsmedisinsk avdeling.
Arbeidsmedisinerne kommer ikke til å utføre medisinske undersøkelser av enkeltpersoner, men søke sykdomsforekomst i grupper – det vil si epidemiologiske undersøkelser, ifølge Hilt.
- Det er ennå for tidlig å si hvor mange det vil være i de gruppene som skal inngå i undersøkelsene, men vi inkluderer alle som har hatt arbeid av et visst omfang og skal se på de nevnte sykdomsgruppene. Klarer vi å skaffe gode personalregistre, vil vi kunne gå tilbake til 1960-tallet, sier Hilt.
I så fall vil gruppen telle godt over tusen arbeidere.
Advokat kritisk
Det faktum at det er NSB – den samme etaten med ansvar for arbeidsforholdene – som også skal finansiere forskningsprosjektet, gjør at flere stiller spørsmål om St. Olavs Hospital kan drive fri og uavhengig forskning i prosjektet. I Kols-undersøkelsen søker Arbeidsmedisinsk avdeling samarbeid med NSBs bedriftshelsetjeneste i Trondheim som sitter på lungefunksjonsundersøkelser over tid. NSB stiller også med data, blant annet lister over ansatte.
Advokat Bjørn Morten Brauti hos firma Nidaros representerer inntil 15 tidligere arbeidere og pårørende. Han er skeptisk til det NSB-finansierte forskningsprosjektet.
- Jeg ville følt meg tryggere på prosjektet om et departement hadde nedsatt et utvalg som hadde gitt prosjektet et mandat og oppnevnt et uavhengig utvalg, f.eks. fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, sier Brauti.
Søker løsemiddelskadde
Bjørn Hilt avviser kritikken.
- De som mener at NSBs finansiering påvirker vår forskning, må ha et høyt konspiratorisk beredskapsnivå. I denne type undersøkelse er det helt vanlig at eier av problemet finansierer nødvendige oppfølgingsundersøkelser. Vi har gjort masse slike undersøkelser og vi sikrer oss slik at vi er faglig uavhengige, sier Hilt.
- Arbeidsmedisinsk avdeling har hatt mange marienborgere til utredning, men først da Adresseavisen skrev om mulig overhyppighet av bestemte sykdommer, har dere kommet på banen. Hvordan kan det ha seg?
- Vi har kun sett på enkeltindivider fra Marienborg tidligere, ikke arbeiderne som en gruppe, sier Hilt.
Må melde seg
Dataene som innhentes, skal «vaskes» mot flere registre.
- Sykdomsforekomst finner vi i kreftregisteret og dødelighet av hjerte- og karsykdom i Statistisk sentralbyrå. Og i forhold til kols, er intensjonen å se på lungefunksjonsundersøkelser over tid. Vi oppfordrer etter hvert de som selv lurer på om de er løsemiddelskadd, men som ikke er utredet før, om å melde fra til oss.
Ifølge Bjørn Hilt skal resultatene fra Marienborg-undersøkelsen publiseres i norske rapporter, men også i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.
Verkstedforeningens leder på Marienborg, Jomar Kvitland, er positiv til prosjektet.
- Slik det er fremlagt for oss, synes det å være et meget bra forskningsprosjekt.
- NSB ønsker fakta
Kommunikasjonssjef i NSB, Åge-Christoffer Lundeby, forklarer den finansielle støtten til undersøkelsen slik:
- NSB ønsker en uavhengig medisinsk gjennomgang av hvorvidt det finnes en overrepresentasjon av noen nærmere avgrensede sykdommer blant ansatte og tidligere ansatte ved Marienborg verksteder. NSB har ikke til hensikt å påvirke forskningsresultatet.
- Hva vil dere bruke undersøkelsen til?
- NSB ønsker flest mulig fakta i saken, som kan belyse arbeidsforholdene ved verkstedet historisk sett.
- Kan det bli aktuelt å gjennomføre tilsvarende undersøkelser på et eller flere av NSB/Mantena sine andre verksteder i Norge?
- Vi i NSB ønsker å starte med Marienborg. Prosjektets resultater kan danne grunnlag for om det blir aktuelt med ytterligere undersøkelser, sier Åge-Christoffer Lundeby i NSB.