I 800-900 år var elvehavna byens ansikt mot verden i et land uten kjøreveier. Det var herfra - fra Skipakrok - at Leiv Eiriksson like før år 1000 - da Olav Tryggvasson nylig hadde satt kaupang i Nidarosen - la ut på den ferden som endte med at han fant Vinland og derved oppdaget Amerika. Det var hit varene kom og ble losset fra skipene og lagret i bryggene. Det var her man hadde Flatbryggan som var den åpne kaien ut mot elven i nederste etasje. Flatbryggan var borgernes søndagspromenade.
Promenaden
Man gikk fra brygge til brygge oppover langs elven.
Her stod de store heisehjulene av tre, her duftet det fremmedartet av mange varer og her lå hjemlige skuter og fremmede skip. En del av Flatbryggan var faktisk i behold langs Nidelven ovenfor Bakke bro. Her planla man å åpne denne gamle og enestående promenaden. Nå forsvant mulighetene i kjempebrannen en stormnatt i november.
Bryggene - et kjent trekk
Gjennom alle år har bryggene langs elvehavnen satt sitt preg på bybildet i Trondheim. Også etter at den nye havna på Brattøra ble mudret opp i midten av 1800-årene. Bryggerekkene var, og har til det siste vært et fint og internasjonalt kjent trekk i byens ansikt.
Bryggene langs Nidelven har preget bybildet i Trondheim mer enn Bryggen - Tyskebryggene - gjorde det i Bergen før de stort sett forsvant. Uten bryggene mister Trondheim mer og mer av sitt fornemme særpreg fra den gang den var verdens største trehusby, med trepalassene, de to-etasjes tregårdene i gater og veiter for folk flest og bryggene.
Elvehavnas brygger forsvinner
Bryggerekken i Fjordgata - som er betydelig yngre - kan også være i fare. Trondheim er i ferd med bare å bli en by blant byer. Det er den egentlig for god til.
I anledning truende katastrofebranner i Midtbyen ga Kaj Nielsen uttrykk for engstelse for at byen fremdeles kunne rammes av store bydelsbranner. Det er ennå konsentrert så store partier av tett trebebyggelse i områder både i Midtbyen og de nære, eldre bydelene. Og når det begynner å brenne en stormnatt som denne, blir det tydelig nok for alle at selv ikke det beste brannkorps i givet tilfelle vil kunne hindre nye bydelsbranner.
"Jenssen-bryggene"
De tre store tømmerbryggene som forsvant natt til onsdag var Kjøpmannsgata nr. 63, nr. 65 og nr. 67 - tre brygger som allerede fra omkring 1840 ble samlet av storkjøpmannen Hans Petter Jenssen under det dominerende trondhjemske handelshus Jenssen & Co - som nå i en alder av snart 200 år fortsetter sin virksomhet med Grilstad Fabrikker.
Det dreier seg om tre av de eldste bevarte bryggene langs Nidelven - bygget av grovt tømmer i tette konstruksjoner, smurt i tjære under de nyere trepaneler og med tømmer som er tørket gjennom snart 300 år.
Gnistregn
Når de store tømmerbryggene brenner en stormnatt i november, når man opplever flammehavet og gnistregnet - forstår man fullt og helt situasjonen når de store bybranner gang på gang herjet den nå 1000-årige trebyen opp gjennom århundrene. Man forstår maktesløsheten med de hjelpemidlene man hadde i den kompakte og tette trebebyggelsen. I 1681 fikk byen den største av alle brannene - Hornemansbrannen som la byen i aske, og som også tok til i en brygge i Kjøpmannsgata like ved Tavern. Den førte med seg at Cicignon skapte den nye og berømte byplan med de brede gater som skulle være med å begrense bybrannene.
Slik gnistene føk over store deler av byen natt til onsdag kunne man direkte se hvor forgjeves danskekongens tanker hadde vært. Selv med vannverk, motorsprøyter og serier av høytrykksslanger og et velutstyrt moderne brannkorps i full innsats ble selv ikke Nidelven bred nok for å hindre brannen i å spre seg over til østbredden på Bakklandet hvor lagerhus på Nordre Verft ble antent og ødelagt.
Lite igjen
Men nå er alle bryggene på vestbredden av Nidelven borte fra Tavern. De forsvant ved storbrannen for adskillige år siden og er nå tomt for det nye storhotellet. Hegstadbryggen like nedenfor Bakke bro ble reddet - men byens myndigheter tillot at den ble revet.
Bakke bro krevet en bryggetomt mot slutten av 1800-tallet. Deretter forsvant de tre gamle bryggene natt til onsdag. Brannen ble stanset videre oppover av betongbryggen som tilhører Askim-konsernet. Den ble reist i etterkrigsårene på tomten etter en brygge som tyskerne rev ned for å hindre krigsbranner i å spre seg. Den ble utvilsomt gjenreist en etasje for høy. Ovenfor den er man snart oppe på Dronningens gates almenning hvor det tre-takkede bilhuset i betong er reist.
Det er snart ikke meget igjen av den verdensberømte bryggerekke langs Nidelven.
