Peder Østlund (1872-1939) var trondhjemsgutten som ble en pioner innen skøytesporten.
I 1898 ble han Norges første verdensmester - i Davos. En løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner, og Østlund vant de tre lengste. Han fulgte opp med samme seier året etter og ble også europamester i 1899 og 1900 (fire distanser).
Skredder i Brattørveita
Skreddersønnen Peder hadde svenske foreldre. Han ble etter hvert selv skreddermester og overtok farens bedrift i Brattørveita sammen med lillebroren Ole, som også var en god skøyteløper - og seiler.
Peder Østlund var medlem av Trondhjems Skøiteklub og hadde sitt gjennombrudd i 1892 i klubbens store nasjonale løp, med verdensrekord på 1 og 3 engelske mil (eng mil=1609 m).
Gjennombrudd i 1893
Hans første store prestasjon var verdensrekorden på 1500 meter på Hamar 21 år gammel.
I tre år (fra 1894) var Peder i Amerika som kombinert skredderlærling og profesjonell skøyteløper, med fellesstarter. Der ble han rammet av en hjernesykdom som hadde preg av epilepsi. Men tilbake i Trondhjem satte han verdensrekord på Museumsplass-banen (46.6 på 500 meter). Året etter ble han norgesmester.
Arbeid foran idrett
Til sammen i sin karriere satte Østlund 10 verdensrekorder, fire av dem i Davos i 1900! Dette til tross for hans motto om at «arbeid og plikt må gå foran idrett og fornøyelser».
Skøytene han brukte i mildvær hadde kjølehull i jernene, noe som forhindret varmen fra jernene å gå ned i isen.
I 1900 toppet han adelskalenderen for skøyter internasjonalt med en rekord som ble stående i ti år. Han hadde da verdensrekorden på alle distanser utenom 5000 meter.
Etter seirene i 1900 la han opp, 28 år gammel.
En æret mester
Peder Østlund ble æresmedlem i Trondhjems Skøiteklub, der han selv var formann i fem år. Han ble også gjort ære på under VM i Davos i 1938, som innbedt gjest, 40 år etter sin første verdensmestertittel der.
