- Når de to store trebygningene som sto på restene av Aslak Bolts ringmur i Erkebispegården nå er rasert av den store katastrofebrannen, må man ta standpunkt til om disse viktige delene av Norges største og viktigste middelalderanlegg skal undersøkes vitenskapelig eller ikke, sier lederen av Riksantikvarens Utgravningskontor i Trondheim, antikvar Clifford Long, i en samtale med Adresseavisen.
- Da arkitekt Gerhard Fischer og frue foretok de store bygningshistoriske undersøkelser av anlegget med gravninger og målinger, kunne de vanskelig komme til her så vidt vi husker?
- Det stemmer, og jeg snakket med Dorothea Fischer torsdag morgen om hva som har skjedd. Hun er meget interessert i at grunnen blir undersøkt her, sier Clifford Long. - Jeg er mer enn enig, og vi skal kunne makte oppgaven i Trondheim.
De eldste kongehaller?
- Hvorfor er det så viktig akkurat her?
- Det må ansees sikkert at da erkebiskop Eystein reiste sin store stenhall - Østhuset - etter midten av 1200-tallet var det i vestenden av den tidligere bispegård og erkebispegård. Men man må også være klar over at man aldri har funnet plasseringen av Magnus den godes, Harald Hardrådes og Olav Kyrres kongehaller av sten på 1000-tallet. Da Olav Kyrre flyttet fra byen, kan bispene ha overtatt de gamle kongehallene som kanskje kan søkes helt øst i Borggården eller like øst for ringmuren. Det er meget sentrale områder i norgeshistorien som nå kan granskes. Gerhard Fischer grov like øst for stedet der Bakeribygningen møttes med Østre Magasinbygning. Han søkte spor etter et tårn som er avtegnet der i gamle kart.
Vi vet altså at de brente trebygningene fra tiden omkring 1760 sto oppe på restene av Aslak Bolts ringmur fra 1400-tallet. Vi kjenner ikke de bygningsverkene som den kan være reist oppe på. Det vil være viktig å få undersøkt dette om mulig. I alle fall må man få undersøkt de urørte gamle kultur- lag fra tidlig middelalder.
Tegning av ringmuren
- Vet man hvordan Aslak Bolts ringmur egentlig så ut?
- Det finnes en tegning av offiseren Eckhoff som viser en slik mur. Etter reformasjonen i 1536 ble Erkebispegården lenge lensherreresidens og senere kommandantskap i Trondheim. På gamle karter ser vi mange bygninger i Borggården i denne tiden, og arkitekt Claus Hjelte fant spor av flere av dem under gravinger i Borggården. Man skal huske at det gikk drøye 200 år fra reformasjonen til de store magasinbygningene av tre ble reist på resten av den gamle ringmur. Mye kan ha skjedd på stedet i denne tiden. Noe kan klarlegges nå.
- Og etterpå bør kopier av magasinbygningene gjenreises på branntomtene?
- Jeg sier ikke umiddelbart ja. Hvis det finnes betydelige rester av ringmuren eller gamle stenbygninger som kan avdekkes, vil det også gi en riktig og fornem ramme om Borggården. Kanskje interessantere enn den vi er vant med.
Domkirkeverksteder
På den annen side vil ikke jeg motsette meg gjenreising av magasinbygningene. Og da jeg er klar over at verkstedene i Nidaroskatedralen før kunne få nye og godt beliggende lokaler slik at vestfrontplassen kan åpnes helt, vil ikke jeg reagere mot en løsning med brannsikre betongbygninger men med eksteriører som er like med de brente bygningenes.