Bombene som eksploderte ved den internasjonale lufthavn Zaventem i Brussel gikk av i avgangshallen før sikkerhetskontrollen for reisende passasjerer. EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker (H) sier tirsdag til Harstad Tidende at terrorangrepet vil ha en påvirkning på norsk politikk.
– Et spørsmål som melder seg er om man må ha kontroller ved inngangen på flyplassen. Utgangspunktet må være at man lærer av denne typen tragiske hendelser og samarbeider enda mer internasjonalt for å bekjempe terror, sier Aspaker ifølge NTB til avisen.
Sikkerhet på flyplasser
Joakim Barane er seniorrådgiver i Falck Nutec med kompetanse på blant annet risikohåndtering og trusselvurderinger. Han mener det er et betimelig spørsmål å stille om det nå blir et krav om kontroller ved inngangen på flyplasser
- Sikkerhetskontrollene vi har i dag er innført for å sikre flyene og luftfarten. Her er vi underlagt et internasjonalt regelverk. Samtidig har det ved flere anledninger vært diskutert om man burde utvide sikkerhetskravene til også å gjelde for avgangshallene ved flyplasser, sier Barane.
Tre råd for å overleve et terrorangrep
Om det kan bli aktuelt å innføre sikkerhetskontroller ved metrostasjoner, togstasjoner, kjøpesenter og offentlige bygninger etter at terrorister har rammet uskyldige mennesker også her, svarer Barane:
- Hvis terrorangrepene i Brussel fører til at vi innfører sikkerhetskontroller ved offentlig transport som T-bane og togstasjoner, blir konsekvensen at man også må innføre sikkerhetskontroller ved bygninger som nasjonalmuseet.
LES HER: Yngve og Emilie var 300 meter unna eksplosjonen i Brussel
Han mener at tanken om å sikre alle steder der det ferdes folk offentlig er umulig.
- Bare tenk på Carl Johans gate en lørdags kveld. Det er fullt av folk.
Skeptisk til kappløp
Derfor er Barane skeptisk til å hive seg med i kappløpet om stadig flere sikkerhetskontroller.
- Politiet og etterretningen har flere måter å øke sikkerheten på uten å innfører flere kontroller. Etter terrorangrepene mot meteoren i London i 2005 ble det for eksempel ikke innført kontroller av de reisende, men økt vakthold, sier Barane, som mener økte sikkerhetstiltak ved offentlige transportårer også er svært upraktisk.
- Det betyr at trafikken går saktere og det koster mer.
LES HER: Turismen øker tross terrorfrykt
Ifølge terroreksperten er mange av de sikkerhetstiltakene som innføres av offentlige myndigheter reaktive. Det vil si at det innføres tiltak som en reaksjon på noe som har skjedd.
- Etter bombeattentat på fly ble det sjekket for bomber i bagasjen. Så ble noen tatt med flytende sprengstoff, og da ble det innført restriksjoner på væske. Slik er sikkerheten i samfunnet. Det er mye motstand og lav toleranse mot tiltak uten utspring i faktiske hendelser, sier han.
Trussel flytter på seg
Barane advarer mot å være for raskt ute med å innføre nye restriksjoner.
- Det vi ser er at trusselen da bare flyttet på seg, sier han.
Samtidig er vi i Norge tradisjonelt tilbakeholden med å innføre nye sikkerhetstiltak.
- Vi svarer ikke panisk på hendelser. Derfor tror jeg ikke vi kommer til å bli det første landet som innfører sikkerhetskontroller på jernbane og T-bane. I luftfarten er vi som sagt underlagt internasjonale regler.
Barane tror derimot at det er mer sannsynlig at vi vil se en økt tilstedeværelse av politi enn økte kontroller.
- Økt årvåkenhet og lav terskel for å melde fra om noe mistenkelig kan være noen av de beste sikkerhetstiltakene vi har mot slik terror, understreker han.