- Det har vært en sviktende rekruttering til fremmedspråk over lengre tid, og vi ser nå at vi må gjøre noe ekstra, sier Annlaug Bjørsnøs, instituttleder ved institutt for språk og litteratur ved NTNU.
Ifølge Universitetsavisa.no var det skoleåret 2015/2016 bare 39 elever ved videregående skoler i Sør-Trøndelag som hadde fremmedspråk som valgfag, noe som er en nedgang fra 98 elever det foregående skoleåret.
- Det er veldig viktig at vi har kompetanse innenfor de store europeiske språkene i Norge. Vi tror kanskje at vi kan klare oss med å kunne engelsk, men slik er det ikke. Nå er det på tide å samle alle krefter for å løfte fremmedspråkene, sier Bjøsnøs.
Disse politikerne har vanskeligst språk
DEBATT: Tving ungdommen til å legge vekk uvanen med å si «schøttkak» og «schyllingvinga»
Ressurssenter
Hun ønsker seg en satsing på linje med den realfag tidligere har fått, og søker med det støtte fra departementshold. Blant annet er et ressurssenter en av ideene på blokken, og for tiden jobber de med å kartlegge behovet.
- Et ressurssenter for språk i Midt-Norge hadde vært midt i blinken. Vi må ha et samarbeid mellom skolene, universitetene og næringslivet. Derfor er det også viktig å se hvilke bedrifter det er som har tilknytning til forskjellige land, og spisse senteret inn mot de språkene.
Instituttlederen påpeker at mange nok kan leve et godt og langt liv uten å kunne andre språk enn norsk og engelsk, men at det for enkelte raskt vil være en begrensning å ikke snakke språket til for eksempel en av bedriftens kunder i utlandet.
- Vi i Norge er veldig flinke i engelsk, og vi innbiller oss at det er sånn også i andre land, men slik er det ikke. En trenger ikke dra langt utenfor de sentrale turiststedene før folk ikke snakker engelsk lengre. I tillegg handler det om hvor god kontakt en skal ha med de en prater med, sier Bjørsnøs og legger til:
- For eksempel i næringslivet er det å ha god kontakt med sine forretningspartnere veldig viktig. Alle har nok opplevd at en kommer i bedre kontakt med folk bare en kan noen få ord av språket deres.
Heidi har fått 670 000 kroner for å lære flyktningbarn norsk
Ønsker mer fokus på Europa
Hun påpeker også at vi i Norge er veldig mye mer vendt mot USA og England enn våre nære samarbeidspartnere på det europeiske kontinentet.
- Det er bekymringsfullt at vi er så fokusert på engelsk at vi glemmer at det finnes andre språk. Vi må ha mer fokus på de landene som tross alt er den europeiske familien vår, og som er nære oss på mange måter. Men språk er krevende å lære skikkelig, og da er det viktig at det legges godt til rette allerede i den videregående skolen slik at en kan følge det samme språket helt fra ungdomsskolen til universitetet.
Og selv om det å lære seg et språk kan være vanskelig og ressurskrevende påpeker hun også at det vil ha andre verdier enn bare selve språkkunnskapen.
- Når en lærer et språk, lærer en også en kultur. Da får en også en bedre forståelse av verden, og en får et nytt perspektiv på både den kulturen en lærer språket til gos in egen, noe som er veldig viktig for egen utvikling og samarbeidet med andre, avslutter Bjørsnøs.