De rundt 60 oppmøtte i rådhusparken samlet seg tirsdag for å markere treårsdagen for tragedien på Utøya. Her var det både foreldre, søsken, kjærester og venner. I forsamlingen var det folk i alle aldre, både gamle og unge, jenter og gutter. Jenter holdt hverandre i hendene, klemte og noen felte en tåre.
Fem ungdommer mistet livet
Fra scenen i parken sto leder for AUF i Trondheim, Julie Indstad Hole og snakket om Håkon Ødegaard, Rolf Christopher Johansen Perreau, Gizem Dogan, Snorre Haller og Sondre Kjøren, som mistet livet 22. juli 2011.
– Fem uerstattelige ungdommer som var på sommerleir på Utøya for å forandre verden, for å kjempe for et tryggere arbeidsliv, en skole med plass til alle, og et mer inkluderende samfunn. Fem ungdommer som brydde seg om andre, som lyttet og som var en del av det unike samholdet i AUF, var beskrivelsen Indstad Hole ga av de fem ungdommene.
22. juli 2011 gikk Anders Behring Breivik i land på Utøya og drepte 69 mennesker, en stor del av dem ungdommer mellom 14 og 21 år, som var på AUF-leir. Før Breivik ankom Utøya hadde han plassert en bombe i en varebil i regjeringskvartalet, som drepte ytterligere åtte mennesker.
Mintes med sang og taler
Børge Pedersen sang «Mitt lille land», ordfører Rita Ottervik og nestleder i AP Jan Åge Sneve Gundersen holdt taler. Begge fremholdt det samme; fellesskap, godhet og styrke. Den måten AUF og resten av Norge samlet seg rundt de etterlatte og pårørende, og møtte terroren med styrke og kjærlighet.
– Det var ikke hat som fylte AUF-erne sine hjerter den 22. juli. Det var bekymring for venner og bekjente. Det var omtanke og kjærlighet. Tanker om hevn og hat, de var ikke der, sa Sneve Gundersen.
Nestlederen fortalte om hvordan kjærligheten og styrken til ungdommene rørte han etter tragedien. Samholdet var sterkt.
Fortsatt er det mange som sliter med ettervirkninger etter tragedien. Mange har slitt med søvnproblemer, angst, og andre psykiske lidelser. Flere ungdommer har måttet sette skole og jobb på vent for å få tid til å bearbeide sorgen.
– For noen er 22. juli 2011 blitt en stund siden, men for dere som er her i dag, og mange andre, så står det like sterkt. Vi må fortsette å ta vare på hverandre, de som var der, eller hadde familie der. Vi må være her for de som sitter igjen her i dag, sa nestleder Sneve Gundersen.
– Jeg gjør det fordi jeg bryr meg
Blant de oppmøtte var Kristin Dehlin, mannen Ove Leraan og sønnen Ådne Leraan. De kjenner flere som hadde sine barn på Utøya.
– Det var en så stor tragedie, og i et så lite land berører det mange, for alle kjenner noen, eller vet om noen, eller er i familie med noen, mener Leraan.
Sønnen Ådne la på en rose ved minnesmerket sammen med faren. I etterkant reflekterer han over tragedien for tre år siden, sammen med moren.
– Jeg har tenkt litt på hvordan det ville vært å miste broren min, som er 17 år nå, hvis han hadde vært der. Jeg prøver å sette meg i posisjonen til de pårørende, å se for meg at broren min ble drept. Det er ingen god følelse de må sitte igjen med, konkluderer han.
– Hva var det du sa til meg igjen, rett før vi la på rosen? spør mor.
– At jeg gjør det fordi jeg bryr meg om dem, svarer sønnen kontant.
Mor Dehlin tørker en tåre under solbrillene før hun forteller om sine tanker rundt tragedien og treårsmarkeringen.
– Som mor er det en vanskelig situasjon å sette seg inn i. Det er utenkelig, ufattelig. Jeg synes at det er veldig fint at vi fortsatt har slike minnesmarkeringer, det er viktig å ta vare på de som er igjen, mener hun.
– Ga rom for sorg og minner
AUF-leder Julie Indstad Hole var ikke på Utøya i 2011, men hun husker godt hvordan det var å være i Spania, på ferietur da alt skjedde.
– Det var vanskelig for meg å være så langt unna, sier hun.
Etter å ha holdt talen la også hun ned en rose ved minnesmerket.
– Jeg synes at markeringen ble fin. Den ga plass for sorg, for å minnes de som ble drept på Utøya. Vi har vist at vi ikke lar oss knekke av et angrep på oss og våre verdier, sier den unge AUF- lederen.
