Trondheim Sporvei redusert til et provisorium.

En times drama med uoverskuelige følger.

Tre mennesker satte livet til og verdier sannsynligvis for mellom 10 og 15 millioner kroner gikk opp i flammer ved katastrofebrannen i Sporveiens vognhall på Dalsenget tidlig i går morges. Sporveien mistet praktisk talt alt sitt nyere vognmateriell, 25 motorvogner og 16 tilhengere, og effektiviteten er dermed satt ned til et minimum som vil ha de største virkninger for byen i trafikkmessig henseende. Det vil ta år før vi kan få normal sporveistrafikk igjen.

Direktør Begby i Norges Brannvern Forening antar i en samtale med HP at katastrofen er den største skadebrann i Norge etter krigen.

Det skapte en dyster stemning på brannstedet i går morges da det etterhånden ble helt klart at tre av de syv kvinnelige vognvaskerne som var i arbeid ikke var kommet ut av bygningen, og flagget ble heist på halv stang. De omkomne er fru Sigrid Dahl, Udbyes gate 11, Inger Skjærli, Holbergs gate 44 og Harriet Skoglund, Møllebakken 3.

Inferno i vognhallen

Etter de opplysninger vi innhentet fra forskjellige hold i går synes tragedien å ha hatt følgende forløp:

Det var ialt 9 personer tilstede i vognhallen da ilden oppstod ved 4.15-tiden. To såkalte vognrevisorer John Boe og Harald Solem var i ferd med å kontrollere mens syv kvinner, fru Hildur Johansen, Anne Skjærli, hennes søster Inger Skjærli, Clara Clausen, Jorunn Nordhammer, fru Sigrid Dahl og Harriet Skoglund var beskjeftiget med vognvask.

Alle oppholdt seg i det såkalte annekset i den vestlige fløy av vognhallen. De merket plutselig røk fra hovedhallen, og da revisjonsfolkene også oppdaget at det var ild løs i en vognene slo den ene av dem straks av likestrømsanlegget som må være i funksjon under vognrevisjonen. Som kjent er det ikke sjelden sporveien har vært plaget med overledningsbranner i de nye motorvognene, vesentlig mens vognene har vært i drift, men også inne i hallen. Lyset i vognene ble dermed utkoblet, men lysanlegget i hallen for øvrig var i funksjon. Kort etter ble imidlertid hele vognhallen lagt i mørke på grunn av en kortslutning.

Dramatisk situasjon

De 9 menneskene var dermed kommet i en meget vanskelig situasjon og det gjaldt å finne vei ut av bygningen. Det lyktes for 6 av dem. Fire av vaskerne kom seg ut en dør i anneksets sydvegg mot gårdsplassen. Fru Sigrid Dahl fulgte også etter hakk i hel, men bare et par meter fra døren falt hun i mørket ned i en såkalt reparasjonskanal. De andre ropte at hun måtte kom seg opp, men de hørte henne svare at hun ikke klarte det.

De to andre som omkom, Inger Skjærli og Harriet Skoglund har åpenbart ikke funnet veien til døren. Likene av dem ble funnet mellom to sporvogner midt inne i annekset. Her må de ha opplevet et inferno av ild og hete.

Verksmesteren på Dalsenget og den ansvarlige for oppsynet med Sporveiens rullende materiell bor i en bygning i tilknytning til verkstedet. Hit sprang vaskerne og varslet om brannen. Verksmester Ole Skjulsvik bad straks sin kone ringe til brannvesenet, mens han selv løp ut. – Jeg var da ikke klar over at noen var igjen inne i bygningen, sier han til Adresseavisen, og min første tanke var å prøve å få ut vognene. Hele gårdsplassen var imidlertid da så full av røk at jeg ikke kom frem den veien. Jeg måtte løpe rundt hele anlegget. Da kom det en kraftig eksplosjon og luene slo ut gjennom taket. Det var ikke noe en kunne gjøre for å berge vognene.

I mellomtiden hadde også vognrevisorene varslet brannvesenet både gjennom telefon og alarmapparat. Jeg syntes det tok lang tid før brannvesenet kom, sier han, men i slike stunder blir jo sekundene lange.

Voldsom heteutvikling

Brannvesenet hadde en temmelig håpløs oppgave. Heten av flammehavet var en sterk påkjenning. Både Dalsenget gård og et nybygg på andre siden av gaten tok fyr uten direkte forplantning av ilden, men brannvesenet klarte fort å slukke. På en bil som stod parkert i gaten sprang frontglasset og loddingen i radiatoren smeltet.

Brannfolkene hadde en hard tørn. En av dem besvimte av utmattelse da han hadde løpt helt til Tilfredshet med et slangeutlegg. Det var ganske fantastisk hvordan ilden forplantet seg i vognhallen til et eneste inferno i løpet av få minutter.

Flere eksplosjoner

Det oppstod flere eksplosjoner under brannen. Den første av dem vekket folk i stor omkrets. Verksmesteren forteller at to av eksplosjonene iallfall må ha skyldtes acetylenflasker som var oppbevart i vognhallen i forbindelse med reparasjonsarbeider, men det foregikk ingen sveising i går natt. De to flaskene ble funnet i ruinene. Den ene var sprengt i filler og restene ble funnet i reparasjonskanalen like ved det sted hvor fru Dahl omkom.

Kortslutning antagelig årsaken

Politiets brannetterforskning brakte ikke noe endelig resultat i går, forteller kriminalsjef Brodahl. Man konsentrerer nå undersøkelsen om en enkelt sporvogn, en av dem som stod innerst i hovedhallen og som var en av de første som ble kjørt inn kvelden i forveien.

Som en hypotese går politiet ut fra at ilden skyldes kortslutning i sporvognen. Noen annen årsak kan vanskelig tenkes, og det er også mulig at den vil kunne påvises i dag. Vognene har likestrømsanlegg på 600 volt. Det ansees for å være en spenning som medfører risiko for sterk varmeutvikling ved kortslutning. En medvirkende årsak kan ha vært at vognen var fuktig etter regnværet.

Etter de opplysningene som foreligger har det flere ganger tidligere vært branntilløp i vognhallen av samme årsak, men ilden er da hurtig blitt slukket av sporveiens egne folk.

11. oktober 1956:

Millionverdier under ett og samme ildsfarlige tak

«Brannstorm» i bygningen etter gassutvikling, mener brannsjefen

Branningeniør Roa er for tiden fungerende brannsjef i Trondheim i brannsjef Kai Nielsens feriefravær. I en samtale med Adresseavisen i går sier han at bygninger av den art som sporveiens vognhall på Øya er meget brannfarlige. En takkonstruksjon av tre og tjærepapp over et så vidt stort område uten skillevegger medfører stor risiko i branntilfelle. Brannens eksplosjonsartede forløp kan forklares ved at det har dannet seg brennbare gasser oppe under taket. Hvis det har ulmet i en vogn, ville den ufullstendige forbrenning snart utvikle slike gasser, som plutselig tenner som en eksplosjon. I denne vognhallen ser det ut som om det har utviklet seg en ren brannstorm.

12.oktober 1956:

Brannårsaken fremdeles ikke fastslått

Kriminalsjef Brodahl opplyser på Adresseavisens henvendelse i går kveld at politiets brannetterforskere og elektrisitetsekspertene heller ikke i går fant frem til brannårsaken i sporvognshallen, men man regner fortsatt med at den står i forbindelse med sporveiens likestrømsanlegg på 600 volt. Så ødelagt som vognene er kan det bli meget vanskelig å fastslå stedet hvor ilden har oppstått.

10. oktober 2006:

Tragisk 50-årsminne

En brannkatastrofe rammet Trondheim og sporveien for 50 år siden i dag. Det begynte å brenne i trikkestallen på Dalsenget natt til 10. oktober 1956. Tre kvinnelige vognvaskere omkom i flammene, som la hele trikkstallen i ruiner. Trondheim Sporvei mistet 43 motorvogner og tilhengere av i alt 69. Mange av trikkene var bare ett år gamle. De tre vaskerne, Inger Skjærli (41), Sigrid Dahl (45) og Harriet Skoglund (57) klarte ikke å komme seg ut da lyset gikk, og etter bare en halvtime raste taket sammen i trikkestallen. Da bystyret behandlet spørsmålet om ny trikkestall og nytt materiell, var det full enighet om at byen fortsatt skulle ha trikk. Men noen fremtidsrettet debatt om trikkens rolle i byutviklingen og kollektivtrafikken, ble det ikke. Man ville fortsette i de gamle spor. Linjen til Lade ble åpnet i 1958. Men i 1963 begynte trafikktallene å gå tilbake. I 1968 ble Singsakerlinjen nedlagt. Trikken hadde begynt på nedturen som skulle ende med full nedleggelse i 1988.