Om Erkebispegården er det sagt at den har slike dimensjoner og kvaliteter at den uten vanskeligheter makter å hevde seg i naboskapet med Nordens stolteste byggverk, Nidaroskatedralen.
Den imponerende stenhallen, Østhuset, regnes som kjernen i anlegget. Østhuset ble bygget av erkebiskop Eystein i årene 1170-1180, og er Nordens eldste profane stenbygning.
Gang på gang opp gjennom historien ble Erkebispegården brannherjet, og man vet i dag lite om alle trebygningene som i århundrenes løp har stått på området og deres funksjoner.
Fra ca. 1180 og frem til reformasjonen 350 år senere, residerte erkebiskopen i Nidaros i Erkebispegården. Store deler av anlegget ble forresten avsvidd i de urolige årene før reformasjonen.
Etter at Norges siste erkebiskop måtte flykte fra landet, overtok Kongen hans gård i Trondheim. I 1560 ble Erkebispegården residens for Kongens lensherre. I 1613 fikk lensherre Claus Daa i oppdrag å gjenreise det herjede anlegget og bygge det om til et renessanseslott. Daa var den som fikk innredet den fornemme Herresalen i Østhuset.
I 1660 ble Erkebispegården overtatt av militæretaten, og Forsvaret benyttet bygningene til depoter, magasiner, lager og verksteder, - og som kvarter for soldater og offiserer av lavere rang.
Herresalen ble omgjort til kornmagasin. Forsvarets utnyttelse av Erkebispegården er senere tildels blitt oppfattet som misbruk, men selve bygningene ble godt ivaretatt.
Erkebispegården tjente som oppbevaringsplass for sølvskatter som tilhørte Norges Bank i årene etter 1814. Etter kong Carl Johans kroning i Domkirken i 1818 ble også de nye norske kronregaliene oppbevart i det såkalte Regalierommet i Vesthuset.
Deler av anlegget ble ryddet og satt i stand til den rikshistoriske utstilling på Erkebispegården i 1930. Fra samme år ble også Domkirkens samlinger overført hit.
Utgravninger og undersøkelser i etterkrigsårene har gitt mye kunnskap om anleggets historie, selv om noen hemmeligheter fremdeles er bevart. I de senere årene har Erkebispegården vært rammen om Statens og Trondheim kommunes nye representasjonslokaler, med Rustkammeret, Minne- og Fanehallen, Hjemmefrontmuseet og Domkirkens samlinger. Etter 300 år som militært anlegg har Erkebispegården igjen fått sivil status, og ansvaret for bygningen er overført til Kirke- og undervisningsdepartementet.
De røde trebygningene som stengte Borggården mot øst og delvis mot sør, og som i natt ble lagt i aske, var bygget av militæretaten for ca. 200 år siden. Rester av den middelalderske ringmuren lå delvis skjult under bygningene. I disse bygningene var det Hjemmefrontmuseet nå holdt til, og i murkjelleren var Domkirkens arkitektursamling oppbevart. Spor som er funnet i kjelleren tyder på at båter har vært trukket hit inn fra Nidelven, og det fortelles at et av rommene i sin tid gikk under navnet "Erkebispens båtnaust".
